Hjørnet hass Tor

Det var travelt, så jeg. Jeg bøyde meg ned, stilte apparatet på macro, og kikka på en verden som plutselig fortonte seg kjent. Individer som tilsynelatende planløst hasta like gjerne hit som dit, og som aldri sto stille. Ikke en stopp, ikke en hilsning, ikke et nikk. Bare travelt.

Plutselig stoppa to opp, akkurat som for å si, at nå får det holde. Deg har jeg sett før, ikke sett deg på mange år, og da er det alminnelig høflighet å stoppe for å hilse på. Vi får si det slik, at så lenge vi kjenner hverandre igjen, holder vi oss godt.

Det er jo godt å kunne få være litt for seg sjøl og. Maurtua er travel. Særlig med tanke på at den ser nystarta ut. En filial fra ei diger, overbefolka tue litt lengre bort. Men ikke pause for lenge da. Da kan sjefen komme å minne en på ens forpliktelser overfor den som betaler lønna di. So, back to work. Bære, sjaue, sjaue og bære. Sånn er livet.

Ikke er tua helt ferdig heller. Det hele er liksom på vent til Buckhart og Stordalen og Company har sagt sitt. Kanskje vente her ute på stillasen til de får bestemt seg før jeg henter mer?

Så har jeg fått svar. Alter Egos henvisning til Birdview, har gjort at jeg fått svar på min forespørsel. I kommentarfeltet ble det jo litt uenighet om anda, men innehaveren av Birdview har etter en e-posthenvendelse bekreftet at andefuglen er ei skjeand. Ikke bare det, han kan fortelle at det er et prakteksemplar av en hannfugl, og at den ikke er så vanlig. Jeg har ikke sett den siden den dagen jeg tok bildene, altså for ei drøy uke siden.
Tida stemmer med det jeg har lest angående trekktida for skjeand. Den ankommer Norge i slutten av april/ begynnelsen av mai etter overvintring i Sør-Europa og Nord-Afrika. Overvintrende fugl av denne arten er sjelden.

Denne krabaten er ei strandsnipe. Denne har jeg heller ikke sett siden fotograferinga samme dag som skjeanda. Den har antagelig også hatt ei pustepause i Skoledammen underveis til et eller annet sted. Den overvintrer i Afrika, og dit er det som kjent et stykke. Jeg kan ikke tenke meg at den vil slå seg ned her, siden den visstnok foretrekker litt steinete strandlinje med godt med vegetasjon. Det jeg har lest meg til tyder på at eksemplaret på mitt bilde er så utkjasa etter langtrekket at den bare måtte hvile. Etter det jeg skjønner er det sjelden den eksponerer seg sånn som her.

Dermed en takk til innehaveren av Birdview for svar på min henvendelse. Dermed bekreftet han min mistanke om at nettet er fullt av hyggelige mennesker. Forøvrig har jeg lagt et rakst sammensatt slideshow av de artene som til nå er fotografert i og rundt Skoledammen helt ute til høyre. Klikk på, så kommer neste bilde.

Dette er den ultimate vårklisjeen. Aviser, FrokostTv og en og annen blogg (hm.) oversvømmes av blåveisbilder. Kan ikke noe for det jeg altså, men det er da like koselig hvert år. Som den observante leser har sett har jeg fulgt litt med i Skoledammen gjennom vinteren, og der er det roligere nå. Det dukker opp andre arter som dere har sett, men stokkendene er der hele tida.

Les resten