Jørne hass Tor

Blogging er et overskuddsforetak, og siden jeg har holdt på med noe annet ei stund nå, blir det lenge mellom innleggene her. I grunnen er dette innlegget kun  ment som en reklame for mitt nye prosjekt, fotballbloggen min.

Den skal først og fremst handle om klubben i mitt hjerte, Raufoss. Den har vært en del av mitt liv så lenge jeg kan huske. Fotballbloggen skal i tillegg vies de små. Engelsk fotball har alltid ligget mitt hjerte nært, men siden alle andre som skriver om fotball holder seg til de store, skal jeg forsøke å finne stoff om de små. Det vil selvsagt komme innlegg om de store og, men det får bli i når jeg har noe på hjertet om fotball i sin alminnelighet. Fotballbloggen hass Tor følger klubbene fra Championship og langt ned i det engelske ligasystemet.

Jeg skal være den første til  å innrømme at jeg har vært kritiske til det som har skjedd her de siste åra. Et stort underskudd resulterte i at klubben ble flytta ned fra Adeccoligaen for to år siden. Men ved nærmere ettertanke må det nevnes at det underskuddet var akkumulert over flere år, og mindre enn mange tippeligaklubber taper på et år.

Fotballen som sport og dens popularitet er det ingen spørsmål om. Men det finnes også elementer som er negative. Jeg er ikke særlig glad i de som bruker fotballen som en unnskyldning for voldsutøvelse. De som må slåss etter kamper bør få sine egne avgrensede arenaer som låses av, og åpnes igjen når det blir stille inni der.

Filming  og andre usportsligheter er også noe som irriterer, men slike temaer får komme etter hvert. Når det gjelder kommentering så vil jeg gjerne ha besøk av folk som kan diskutere på saklig grunnlag, ikke av de som forsøpler kommentarfelter med personangrep og annen søppel. Det skal mye til at jeg sletter kommentarer, men inneholder de personsjikane er det over og ut. Så langt har jeg holdt på ei drøy uke, og regner nå fotballbloggen som fullt operativ. Raufoss får hele venstre kolonne.

Bakgrunnen for min fotballinteresse:

Faktisk har den vært en del av slektas liv siden farfaren min flytta hit fra Horten i 1925. Han kom hit som norgesmester for Ørn/Horten og begynte å spille for Raufoss. Siden markerte han seg i arbeide i kretsen og som dommer.

Faren min ble aldri fotballspiller, men tok aktivt del som lagleder på flere nivåer, blant annet et utrolig godt juniorlag rundt 1960. Dermed ble det mange turer på hans bagasjebærer til stadion for å følge treninger og kamper. Da er det vel ingen overraskelse at jeg etter hvert begynte å spille sjøl.

Vi bodde slik til at det ikke tok mer enn fem minutter å komme seg til banen. Jeg gikk gradene i Raufoss, og underveis kom jeg med på kretslaget og fikk med meg ei landslagssamling for gutter – 15 i Horten. Det ble det oppslag av i Gjengangeren ettersom farfar fortsatt ble husket i Horten.

Høsten 1969 fikk jeg et valg av daværende trener Svein Bredo Østlien. Dersom jeg la langrennskiene på hylla skulle jeg få plass i A-stallen. Valget var enkelt, bare tanken på å spille med min barndoms helter var helt utrolig. Dessuten er langrenn slitsomt. Disse heltene var forøvrig de som hadde spilt på juniorlaget faren min hadde vært oppmann for.

Fikk da med meg seriekamp i 1.divisjon (det het 2.divisjon den gangen) på Ullevål. Her møtte vi Skeid og bildet sto i Alle Menn. Undertegnede kan sees sittende på huk som nummer to fra høyre.

Fikk da med meg seriekamp i 1.divisjon (det het 2.divisjon den gangen) på Ullevål. Her møtte vi Skeid og bildet sto i Alle Menn. Undertegnede kan sees sittende på huk som nummer to fra høyre.

Jeg fikk noen A-kamper, men noe til karriere blei det ikke. Det er ikke noe som plager meg nevneverdig. Jeg hadde nok ferdighetene inne, men var for beskjeden og redd for å gjøre feil, så da militæret kalte forlot jeg Raufoss og spilte for Fåberg i det som i dag er 3. divisjon. Hadde det nok i beina, men ikke i huet.

Etter forsvaret og utdanning stilte jeg kroppen min til disposisjon for B-laget, det var da Liverpoollegenden Chris Lawler var trener her på begynnelsen av 1980-tallet, og  jeg hadde to år som superinnbytter. Det resulterte i to kretsmesterskap for B-lag. Jeg forsøkte meg også som formann for hele greia et år, men fant ut at jeg ikke er noen ledertype og ga meg med det. Siden ble det litt trenervirksomhet for de aller yngste da ungene var små. Siden har jeg vært tilskuer med frikort.
Nå  bestemte jeg meg for å slå et slag for klubben i mitt hjerte. Nå skal jeg gå på hjemmekampene og fotografere og formidle mine inntrykk av kampene på Fotballbloggen hass Tor. Det samme skal jeg gjøre, minus fotograferinga sjølsagt, når Terje Solbakken formidler bortekampene på Totenradio’n.
Jeg fulgt klubben i med- og motgang. Vi har vært nede på nivå 4, men har kommet tilbake, og vært i Adeccoligaen og 2. divisjon de siste ti årene.
Øvrig klubbhistorie kan du finne her
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Jeg har plassert min blogg i Raufoss på norske bloggkart!