Jørne hass Tor

Å bedrive blogging er som jeg har sagt tidligere et overskuddsfenomen. Enten må jeg ha et overskudd av tid eller av saker og ting som jeg mener må ut. I det siste har jeg konsentrert meg om andre sider ved dette, for eksempel å kikke på de mer tekniske sidene. Det har nesten blitt slik at jeg har en smule dårlig samvittighet fordi jeg har vært så sparsommelig med svarene til dere som er innom her, men nå skal det bli andre boller. Testinga er over, trur je

En morgen for ei uke sida, skulle jeg inn og skrive her, men det eneste som dukka opp var ei hvit side. Nederst sto det fullført, og ikke kom jeg inn i admin heller. Alt var snøhvitt. Dette har jo hendt meg før, og siden jeg ikke er spesielt flink til å ta backup og sånt, regna jeg med at det meste var tapt. Dermed sletta jeg hele WordPress og la inn på nytt. Dermed forsvant bildene, men skrivelsene ble berga, tenkte jeg. Men intet hjalp, og jeg tenkte på å gi opp. Men så dukka det plutselig opp igjen, uten bilder sjølsagt. De som er her nå har jeg lagt til igjen etterpå.

Å som gikk gæli har jeg fundert på, men som en ihuga plugintester har jeg mistanke om at det kan ha vært noe der i kombinasjon med ny oppgradering av WordPress. Neste gang skal jeg slette en og en plugin via ftp. Jeg kunne ha deaktivert, men da må jeg inn i admin, og dit kom jeg ikke. Nå er det nå ikke så farlig. Det går an å starte på nytt. Det jeg skal endre på er at jeg skal skrive innlegga i tekstbehandleren, og ta vare på dem slik. Det er jo tross alt noen jeg er såpass fornøyd med sjøl at de ser verdt å ta vare på.

Den oppmerksomme leser vil ha sett at jeg har beriket mitt bloggeliv med både fotoblogg og fotballblogg. Dette for å bedrive forsøksvirksomhet i forhold til å lære mest mulig om hva som er mulig for en amatør. Jeg har ikke lært meg programmering og sånn derre php, men jeg forsøker å lære meg hvordan jeg kan tilpasse temaer og sånt.

Forsøkskaninen har vært fotballbloggen. Jeg begynte den med et gratis magazinestyle tema, men bestemte meg for å være raus med meg sjøl og koste på meg et profftema. Tenkte at skal jeg drive med fotballsynsing skal jeg gjøre det ordentlig, og dessuten er det ikke noen formue jeg har lagt ut. Dessuten synes jeg den blei fin.

Fotball valgte jeg fordi jeg synes det er innmari morsomt. Det har vært en del av livet siden livet mitt starta, nesten, i alle fall helt siden jeg ble en satt på bagasjebæreren til faren min til og fra “Plassen”  på vei til trening eller kamp for det juniorlaget han var oppmann for.

Fotballbloggen skal være et sted hvor jeg kikker på de små i verden. Turer jeg har gjort på nettet den siste tida i forbindelse med artikler jeg har skrevet, viser at det forgår masse interessant i de lavere regioner av fotballverdenen. Oppspjåka, bortskjemte, overbetalte unggutter i shorts er det mer enn nok skriving om. Jeg sier ikke at jeg skal holde meg helt unna dem, for det er jo de som beriker oss med magien på fotballbanen, men kommentarer om at den og den er hatobjekt og slikt skal du få slippe hos meg.

Først og fremst skal Fotballbloggen hass Tor handle om Raufoss. Det er min klubb, og det er en liten klubb som har fått til mye. Siden 2. verdenskrig har klubben flere sesonger på øverste nivå (lenge sida sist) og  veldig mange på nest øverste. Siste gang det var mye oppmerksomhet rundt oss var da vi ble flytta ned på grunn av økonomi og mangel på infrastruktur, som det heter når man ikke har stadion til 40 mill. Nå venter vi i spenning på hva som skjer med de store gutta i finanskrise.

Dernest skal det handle om de små, som for eksempel det at jeg ga litt oppmerksomhet til et jentelag i en annen klubb her i kommunen, Eina. De ble en del av det jeg ville teste ut. Nå blir det ikke slik at jeg kommer til å fyke med kamera hele tida. Et av forsøkene var utnytting av det faktum at flere av jentene på Einalaget går i klassa mi på skolen, at jentene har en egen blogg og at de gjerne ville ha litt ekstra publisitet. Dermed skrev ei av dem et innlegg som gjesteskribent. Slik håper jeg å få til seinere og. Jeg har vært i kontakt med noen lokale som har sagt de vil bidra.

Nå blir det Vive la France ei uke. I morra drar vi til Antibes for ei uke i sola. Denne  gangen blir det med fotoapparat, men uten PC. Deretter blir det med blogginga ettersom tida strekker til.