Jørne hass Tor

Så har vi vøri her no’n dager da, og inntrykket er veldig ålreit. Leiligheta vi fant på nettet er veldig bra, ligger sentralt til og air-conditionen er prima. Vi har kort vei til det meste. Gamlebyen her i Antibes er et koselig sted med trange gater og masse små spisesteder. Byen har drøyt 70000 innbyggere.

Nå er ikke vi sånne som har det travelt med å rekke over alt mulig når vi er på tur. Vi skal slappe av. Men en attraksjon tenkte vi å unne oss, og det var et besøk på Picasso-musset. Den berømte maler hadde visstnok en av sine mest produktive perioder her i by’n.

For oss ble turen ned dit en flott vandring gjennom Gamlebyen, vi visste hvor museet ligger. Trange smug der du nesten skrubber begge skuldrene inntil husveggene, opp trapper og rundt hjørner, og plutselig  åpner alt seg og du ser  ut over båthavna og Middelhavet. Snur du deg til høyre oppdager du tårnert på Chateau Grimaldi som har ei lang og spennende historie. Det har det også nå i og med at det huser Picasso-Museet.

Veien går rundt slottet, og bare du passer deg for franske bilister, er det greit og komme seg over og inn i museet. Picasso sjøl henger på veggen og overvåker gjestene med strengt blikk. Piler viste veien, det var opp ei trapp og inn ei dør på en måte. Problemet var at det ikke gikk å komme inn døra. Den siste etappen var sperret av en kjetting som var påmontert et skilt som fortalte at det var stengt, og skal gjenåpnes tidlig i juli.

Dette førte kun til et øyeblikks ergrelse, kona og sønnen hennes med kamerat ville på stranda, og gikk i forveien mens jeg gjorde en sving inn i Gamlebyen igjen mens jeg lot kameraet gå, for deretter å gå etter de andre. Med lys hud og skrekk for solbrenthet er jeg ikke noen strandløve, men ei lita stund om gangen kan jeg tåle.

Underveis svingte jeg innom et overbygd marked der lokale produsenter selger sine landbruksprodukter. En ivrig selger overtalte meg til prøvesmaking av pølse, og jeg gikk derfra med ei salt, spekepølseaktig ei. Han sa sikkert hva det var i den, men fransken min er veldig begrensa. Seinere på dagen slo vi opp i ordboka, og det viste seg at jeg hadde kjøpt eselpølse. Åkke som var a veldig god, og den lå ikke lenge i kjøleskapet her.

Nå er det torsdag, trur jeg, og jeg har vært med på stranda hver dag. I leiligheta er det utplassert strandmatter og en liten parasoll til å stikke ned i sanda slik at jeg har med meg en skygge til min lyse hud. Jeg bader av prinsipp ikke i saltvann ettersom en traumatisk opplevelse med en brennmanet i barndommen har satt seg grundig fast. Og det er lurt, for akkurat for tida er det problemer med en agressiv type som lager stygge merker på folk som kommer borti’n. Det har vi sett eksempler på. Dermed holder jeg meg forsatt til dusjen.  Ei eldre dame som kunne engelsk beklaga seg over at så mye skatt som de betaler i Frankrike, burde man kunne forlange at strendene er frie for søppel og maneter.  Utstyrt med en pinne som hadde blitt skyldt opp på land gikk a og spidda blanke, glinsende, sleipe manetjævler i strandkanten, og la dem til tørk i sola. Slik har franskmenna her fått seg en ny hobby. Det ligger mange uttørka maneter langs strendene her.

Hva har jeg så lært her. Ikke så mye jeg ikke visste fra før. Men her er noen observasjoner:

1. Politiet suser rundt på scooter bevæpna og mørke i blikket.

2. Folk går med lange loffer under armen og plukker og spiser på vei til og fra.

3. Det meste er like dyrt som hjemme, bortsett fra mat og alkohol. Ute koster feks. halvliter’n mellom 5 0g 7 euro. I butikken er det nesten gratis. Bensin kosta 1.27 euro i går.

4. Det er fulle folk her. Folk som sovner på fortauet, folk som drikker rett fra flaska og folk som er sinte og vil slåss.

5. Det er masse små damer som tripper i vei med underlig ganglag og vonde bein etter å ha torturert føttene sine i motesko gjennom mange år (kona er spesialist på føtter).

6. Det er masse nordmenn her.

7. Å krysse gater er risikosport. Vent på grønn mann (det er en og annen som stopper for oss da, så helt ulikt hjemme er det ikke).

8. Det er veldig reint her. Folk bruker de oppsatte søppelkassene og det gjøres nok reint når vi andre sover.

9. Det er mye folk på stranda hver dag, og for den yngre garde er det mye å hisse seg opp over.

10. Og ikke minst, franskmenn virker å være et vennlig folkeslag, men de bruker tuta mye.