Jørne hass Tor

Mange ganger kan du sikkert lure på hva bildene mine har med teksten å gjøre. Ikke tenk på det. La sansene dine gjøre jobben og bestemme hva du føler når du ser bildet helt for seg sjøl. Teksten kan du lese etterpå.
Pludring er en krevende sjanger. Jeg har nå vært sjukmeldt så lenge at jeg begynner å kjenne meg som pensjonist. Det er veldig greit å ha prøvd det, så veit jeg at jeg det er et liv jeg kommer til å trives med.
Det blir mye titting på TV, det blir en del netting og det blir mer turgåing enn før. Hver dag er det trim nå. Det er jo for gæli at det må til noe så dramatisk som en slik operasjon, men aldri så gæli at det ikke kunne vært verre. Humøret er på topp når det gjelder egen helse.
Noen nyhetssaker gjør en tristere enn andre. Det ene er at det er så mange som forsvarer Peter Mullers oppførsel. Ingen skal behøve å bli snakka til på den måten. I ei tid da vi liksom skal bekjempe mobbing og trakassering på alle plan  skal det liksom være akseptert i toppidrettsmiljøet for der “skal man være tøff og følelsesløs”? Hvis så er tilfelle vil ikke jeg oppmuntre til toppidrett.
Jeg leste kommentarfeltet i Dagbladet og ble mer og mer nedstemt. Men så kom jeg over  godt skrevne blogginnlegg om saken, og fant ut at de anonyme drittslengerene er i mindretall. Det jeg som gammal savna var debatt om folkeskikk. Det er ikke lett å lære unger det når voksne ikke veit hva det er.

Så har vi’n Jens da. Han har spilt miljøsaken i henda på de borgerlige. Det er dumt det. Å se a Siv Jensen som miljøsakens forkjemper ser like usannsynlig ut som at julenissen er afrikaner og rir på kamel. Men nå har a fått muligheten, takket være’n Jens. Jeg kommer aldri til å stemme borgerlig, men det er ikke lett å finne noe anna heller, så neste gang blir det miljøpartiet De Grønne som får min stemme.

Dubai er det neste symbolet på kaptalismens galskap som er i ferd med å ryke overende. Panikken sprer seg blant verdens banker. Lille Dubai som har forsøkt å skape, jeg vet egentlig ikke hva, skylder 330 milliarder etter å ha satt i gang et kapitalistisk eksperiment som i seg sjøl har vært ganske så kvalmt. Slik luksus er kvalm. Alt bygd av asiatiske slavearbeidere på slavekontrakter. Måtte det gå på trynet.

Leste om en som ville ha boikott av Vietnam for brudd på menneskerettighetene. Var en høyremann så vidt jeg husker. Jeg er motstander av alt som heter diktatur. Jeg var motstander av Sovjet og jerntepper. Jeg jubla når man boikotta Moskva-OL. Jeg jubla når hele dritten gikk over ende. Men så ser jeg at dobbeltmoralen florerer. Hva med Kina? Menneskerettighetene brytes daglig. Folk henrettes, land okkuperes og ytringsfriheten krenkes.

Hvorfor boikotta vi ikke OL der? Svaret er at det handler om penger. De produserer jo alt vi selger. Innmari billig til og med. Kinesere på dårlig lønn og under uverdige arbeidsforhold sørger for at vi kan handle billig, og kapitalistene i vest kan sko seg på billig arbeidskraft og null arbeidsmiljøkrav.

Men den dobbeltmoralen visste jeg egentlig om. Den kom til syne tidligere og. Vi ga aldri militærdiktaturene det samme peset som vi ga  kommunistene. Nordmenn reiste til Spania under Franco, Portugal under Salazar. Det var aldri noe snakk om å boikotte fotball-VM i Argentina. Alt dette var land som var under jernhælen. Jeg glemmer aldri synet av Videla på ærestribunen under VM-finalen i Argentina. Det minte meg om bilder fra 1936, og så kan du sjøl gjette hva jeg mener med det.

Det var gulpinga mi. Nå er det snart jul og det er meninga vi skal være glade og snille. Å være glad er ikke no’ problem for den som vil. Problemet ligger i ikke la seg påvirke av alle dette landets misfornøyde sutrekopper. Jeg er optimist. Hvorfor? Fordi det finnes folk som driver business i detta landet som ikke sutrer. Det er artig å følge Steinar J. Olsen i Stormberg som ser ut til å være veldig opptatt av etisk handel og arbeidsmiljø. I tillegg er han veldig engasjert i samfunnspørsmål som miljøspørsmål feks.

Norge rundt ga også et eksempel til etterfølgelse. Eieren av Leirbu handel, i Heidal, siste stopp før Jotunheimen, måtte ha lagt ned butikken da det ikke er nok fastboende til å holde det gående. Men gjorde’n det? Nei, han begynte å selge norsk mat til nordmenn og andre via nettet. Dermed overlever butikken ser det ut til. Brunost og fiskebollbokser spres ut over det meste av verden til nordmenn og andre i utlandet. Litt pussig å komme til en nettbutikk hvor brunostprisen er oppgitt i dollar.

Tilbake til bildet. Scroll bare tilbake og se så mye vi har å være glade for. God helg.