Jørne hass Tor

Jeg så sola snu i dag. Flere ganger. Hu var på tur ut av skydekket, og så trakk a seg tilbake. Mulig a ikke likte det a så. Vi kjører jo juleopplegg som kan få ei stakkars sol til å brenne oss litt ekstra. Vi bruker og forbruker så kloden stønner, og da er det ikke moro å være sol og får skylda for det vi gjør mot oss sjøl.

Lommeboka brenner og. Kortet dras og kontoen brenner. Gjelda øker og miljøet lider. Vi kjøper masse til folk som har alt. Søplebergene blir høyere og høyere, og vi blir vanskeligere og vanskeligere å glede. Derfor viser jeg disse bildene. De koster ikke noe.

Jada, jeg kjøpte kameraet. Men det går an å brenne det inn via netthinna. Det går an å huske det. Men vi husker dårlig for tida. Maskinene tar over. Kalkulatorer og datamaskiner fratar oss evnen til å huske. Vi lar dem gjøre det for oss. Jeg går ofte uten kamera nå for tida jeg. Det er for å lagre det i egen harddisk. Minnet om noe er like fint. Da kan jeg forsøke å formidle med ord, det jeg har sett.

Jula i år blir spesiell. Jeg har ingen gaveønsker. Har jo fått livet i gave. Det er liksom en gave for alle juler, bursdager og hva man enn måtte finne på å feire. Etter røyking, riktignok med noen lange pauser, siden sein pubertet, har jeg hatt flaks. Reine lunger og nye årer. Freskt hjerte med nye årer. En ny sjanse. Det er som å ha spilt ekstraomganger (legen sa jeg det var et under at jeg ikke hadde fått infarkt), og så vinne straffekonken for å gå videre. Hipp hurra for leger med kniver og slike plasser som Feiringklinikken.

Seinere skal jeg formidle en del av det jeg lærte det tre ukene på Feiringklinikken. Jeg skal ikke bli fanatisk. Bare på et felt skal jeg være fundamentlist. Det er når det gjelder røyk. Det var den som satte livet mitt på spill, eller rettere sagt, min omgang med’n.

Nå har de funnet en ting som er like farlig som røyk, kanskje farligere: Inaktivitet. Å sitte på rumpa. Å ikke lea seg. Prognoser sier at de som i dag er mellom 10 og 30 år gamle kommer til å leve kortere enn sine foreldre. På grunn av inaktivitet og stusselig kosthold. Lear’n seg kan man unne seg litt, gjør’n det ikke blir alt feil feil.

Men nå er det jul. Mange barn gleder seg, men mange gruer seg og. Det er fordi voksne ikke klarer å ta hensyn. De drekker for mye og blir rare og ikke minst voldelige. Det er sant. Mange barn gruer seg til jul. Når noen sier at voksne oppfører seg som unger synes jeg det er en fornærmelse mot ungene. Unger gjør som oss. De ser opp til voksne og går ut fra at det voksne gjør er riktig.

Sånn er det. Jeg er glad. Jeg er fornøyd. Jeg gidder ikke ergre meg over småting. Jeg har ikke behov for å ta noen for noe. En hver får ta ansvar for sitt eget liv. Så får vi sjå. Det blir sikkert ei god jul.