Hjørnet hass Tor

Det er min andre julekveld for året, den er hvit, og hadde sola vært framme ville det sett slik ut her i dag. Den første kom 6. oktober og ga meg julegave for resten av livet. Jeg kommer nok til å ha den datoen som referanse heller enn sjølve julekvelden framover, tenker jeg.

I år skal jeg oppleve noe for første gang. Jeg skal feire sammen med barnebarnet. Hu skal hit og forgylle kvelden med sitt nærvær. Ikke no’ gæli sagt om de andre som kommer, men jeg har en følelse av at hun får hovedrolla.

Jeg har akkurat gjort unna strafferunden. Straff i denne forbindelsen er å måtte gå og handle på juleaften. Det er hektisk. Folk har det travelt. Men i år bød strafferunden på et hyggelig gjensyn med noen jeg ikke har sett på lenge, og talatrengt som jeg er, blei det ikke gæli lell. På veien hjem kom jeg plutselig på det at jeg skal feire jul med barnebarn for første gang, fikk klump i halsen, tårer i øya og holdt på å kjøre av veien.

Ellers er jeg tankefull rundt vårt forbruk i forbindelse med jula. Kjøpefesten vil visst ingen ende ta, og folk som har alt fra før får enda mer de ikke trenger. Det i sin tur gir mer søppel.  Samværet vi skal ha her bør være julegave god nok for de fleste, det kan ikke kjøpes for penger.

Men samværet, med hele familien samla, får jeg i gave i år sammen med livet. Jeg får jackpot. Det unner jeg alle. En følelsesmessig jackpot med de nærmeste. Det er julegaven sin det, tenker jeg. God jul.

2 kommentarer til “Julepludring”