Hjørnet hass Tor

Da jeg var ung var de fleste helter og idoler høye og mørke. Modeller og filmstjerner og de andre dyra in the HackbackForest. Vi drømte sjølsagt om både det eine og andre, men da de første postordrekatalogene for klær kom, var alle modeller høge og mørke. Vi ville også bli det.

Noen blei det, jeg var ikke en av dem. Rødt hår og fregner og en lengde akkurat på gjennomsnittet ble det på meg. I tillegg ble jeg velsignet med korte bein og lang overkropp. Fotball og masse idrettslig utfoldelse ga meg digre lår, og dermed ble klær båret av høge, mørke modeller uoppnåelig for meg. Her ble forlangt standarisert kropp med “idealmål”. Dermed resulterte de fleste innkjøp av bukser masse stoff til overs, buksebeina blei for lange.

Altså, det var ikke så forskjellig fra det som er nå, men jeg tror det var lettere å ha en litt ukurant kropp før. Hu så rart på meg ekspeditrisa i en klesbutikk i hovedstaden da jeg ga henne følgende problemstilling for ikke mange år siden: Har du ei grei bukse til en lett middelaldrende herre med litt ukurant kropp? Det skal også tillegges at kroppen var litt mer ukurant etter diverse tillegg.

Drømmen om høg og mørk har jeg lagt til side, men på bildet under ble jeg det. Og ikke bare det, jeg er det i et regn av diamanter om du ser nøye på snøen.

Du kan se bildene mine dekke hele skjermen.

2 kommentarer til “Endelig høg og mørk”