Vi kan vegen til Oslo, sjølveste hovedstaden. Helt siden NRK P3s musikksjef Håkon Moslet kom med sitt utfall mot Vikingskipet og det publikum som der ville møte Stevie Wonder, har jeg gått og lurt på masse om denne hovedstadens hippe elite som altså ikke ville unne innlandet et møte med Stevie Wonder. Vi som bor her må komme dit, altså. Han påstår at et geni som Stevie Wonder ikke kan avspises med et publikum bestående av halvgamle karer i fleecejakke og ditto damer med et brennende ønske om å høre “I just called…” osv. i en gjenbrukshall fra et vinter OL. Han får sagt det han gitt.
Nå er ikke jeg fra Hamarsida, men dersom jeg hadde vært interessert i Stevie Wonder hadde jeg gladelig reist en snau time for å komme meg på den konserten. Og tatt på meg fleecejakka jeg kjøpte på Hurtigruta. Denne Moslet er jo fra Gaupen i Ringsaker, et vegkryss jeg husker vi passerte når vi skulle ta Mjøsferga fra Mengshoel til Gjøvik før brua kom. At han kaller Wonder for et geni er helt greit for meg, men jeg har ikke interessert meg for Stevie siden “Songs in the key of life.”
Bildet her har jeg lagt ut for å vise at vi på bygda ikke er dummere en at vi vet vegen til hovedstaden. Men noen av oss har ikke flytta dit. Noen av oss synes det er veldig ok å bo her. Rundt Mjøsa er det veldig vakkert, og lufta er relativt frisk. Dessuten er det mye billigere å bo her. Jeg synes Oslo er ok, men bare en dag etter hverandre, og først og fremst er det godt å komme hjem derfra. Men synes man at det å gå rundt høy på svevestøv og eksos er ok, så er det sikkert midt i blinken. Det var vel det Moslet var da han kom med sitt utfall mot oss innlandsboere.
Raufoss ligger, likhet med Hamar, glimrende til. Jeg kan ta toget til Oslo og være der på en time og tre kvarter. Siste toget går fra Oslo ved midnatt. Jeg kan ta bil og være der på litt mindre, men da må dette med parkering som må løses. Siden det er så lettvint å komme seg til hovedstaden, hender det at vi med fleecejakke i garderoben drar både til Operaen, Spektrum, Rockefeller, Konserthuset osv. Operaen har ikke jeg vært i enda, men vi har billetter der i høst. De andre arenaene har jeg vært i, og i høst utvider jeg med Sentrum Scene. Lover at fleecejakka blir hjemme.
Setter du passerspissen på Raufoss og slår en ring på en og en halv times reise rundt, vil du kunne komme både til hovedstaden og til fjells. Det ligger tre Mjøsbyer innafor, og jeg kommer meg både til Sjusjøen, Nordseter, Hafjell, Valdres, Synnfjellet og så bortetter. Midt i smørøyet, spør du meg.
Det å få Stevie Wonder til innlandet var et kupp. Vi som bor herover har ikke så mye å klage på anna enn at utflytta bygdemennesker blir så fisefine at de ikke vil vedkjenne seg sitt opphav, det være seg språk og/eller kultur, og så går til angrep på oss som valgte å bli. Det er faktisk noen av oss som foretrekker kaffen svart, og ikke full av mjølk. Det er dessuten ikke kaffe, det er mjølk med kaffesmak.
Mens du har lest dette har du bevega deg to kilometer nærmere Oslo. Ser du at vegen går sørover fortsatt. Den vegen har mange herfra tatt, for å bli der. I det hele tatt er vel det meste av Oslos befolkning fra bygda i utgangspunktet. Tilbake her sitter vi med en industripark med HighTech – industri og 3000 arbeidsplasser, et blomstrende kulturliv og en passelig avstand til hovedstaden.
Hva Moslet angår, så er ikke dette noe angrep på ham, men på det han står for. Jeg tenker da på arroganse i forhold til oss på bygda, først og fremst, men også at slike som han forsøker å forsyne andre med musikksmak og hvor artister skal spille. Jeg må jo le. Sjølhøytidelige mennesker har den effekten på meg.
til 
til 
til 
Drevet av FireStats
Ja, jeg ser poenget ditt. Noe av det traurigste jeg veit er å dra til Oslo for å møte venner, og så blir man hvert annet kvarter nødt til å forholde seg til “hippe” oslofolk som ser seg nødt til å påpeke hvor mange harry folk det er i resten av norge, og hvor godt det må være for meg å komme seg til “storbyen en tur!(Jeg er trønder og rammes hardt av denne effekten.) Det er ikke det at de er onskapsfulle eller at det går særlig ut over meg. Stakkars mennesker, tenker jeg da. For det første er ikke oslo en spesielt stor by i en global eller for den saks skyld europeisk skala. For det andre er det grunnleggende feil å tro at man blir et bedre eller for den saks skyld smartere menneske av å bo i byen. Jeg pleier å gå lei etter å hørst på dem ei stund og påpeke at Oslo “ikke akkurat er noe København,” og pludrer litt om da jeg bodde der. Da holder de kjeft fordi jeg “trumfet” dem i bystørrelse, og bekrefter sin triste tilværelse. Hvorfor har de ikke flytta til en virkelig stor by hele gjengen?
viljar: Enig med avslutningen din der. Dessuten synes nå jeg at å skjemme bort god kaffe med masse mjølk er fryktelig harry og direkte barnslig. Som vi sier på Toten: N’er itte vaksen før’n drekk kaffi’n svart.
Ellers husker jeg fra min ungdom ei som var veldig uforskammet mot meg på grunn av dialekta mi i en av hovedstadens klesbutikker da jeg var innover for å svi av konfirmasjonspengene mine. Det gjorde et dypt inntrykk, og medførte at den unge damen mistet en kunde.