Morrastund.
Så er jeg klar til å begrave en klisjé. Jeg erklærer herved å ha produsert “Ælj i solnedgang”-dødaren. Jeg ble bare satt ut da dette bildet åpenbarte seg på skjermen i ettermiddag. “Ku i soloppgang” er herved lansert.
Sjølsagt er det tatt under en av min morgenturer på sykkel. Mange av mine kolleger lurer på om jeg er spik spenna gærn som bruker tre ganger så lang tid på å komme meg på jobb som nødvendig, tre-fire-fem ganger så mange kilometer og masse svette og pesing. Det de ikke forstår er at jeg også får med meg dette. Det gjør ikke de.
De, og mange med dem haster bare forbi med bil, og må holde øya på veien. Da legger man ikke merke til dette. Nå deler jeg det med dere. Disse morgenstundene er så verdifulle for meg at litt svette og pesing tåler i alle fall jeg. Og skal jeg gi et godt råd så må det bli: Sett deg ned og sjekk om du har tid til det. Da kan du få masse flotte oppevelser av dette slaget.
Jeg hadde en fenomenal opplevelse for to dager siden. Det begynner å bli vel mørkt om morran i forhold til fotografering, men kameraet er nå i sekken. Siden det meste av morratur’n går i sørlig retning har jeg soloppgangen på venstre hånd. Halvveis var det såpass lyst at himmel og skyer begynte å fargelegges. Det var så vakkert, og jeg kikka ut over et jorde som også såvidt begynte å lyses opp og fargelegges. Og så, midt ute på jordet, mindre enn hundre meter fra meg, sto en elg. Den sto slik til at assosiasjonen til “Ælj i solnedgang”-klisjen kom øyeblikkelig.
Jeg stoppa og gikk over til andre sida av veien for å nyte dette. Veien jeg sykler på går rett gjennom Æljjaktland, så det var sterkt å sjå den stå der så ubeskytta. Den var ikke stor, skal jeg tippe så dreide det seg om en krabat som ble født i fjor.
Mens jeg sto der, syntes jeg noe lea seg i øyekroken, den venstre. Mellom veien og jordet er det til vanlig tett lauvkratt som skjermer for innsyn, men etter uværet som var her om dagen er jo lauvskogen ribbet for lauv for i år. Så så jeg det. Det var en ælj til. Tre meter fra meg sto’n. Jeg holdt pusten. Tenkte kamera, men det lå i sekken. Nå var det såpass lyst at jeg kunne se øya på’n. Og så sto vi der og så hverandre rett i blikket. Jeg sto dørgende stille. Frostrøyken dreiv ut av huet på oss begge to, og det var som om vi sto der i en slags forståelse av at vi er da ikke farlige for hverandre. Her står vi uavhengige av finanskrise og rentehopp.
Inne i meg brusa det som en frislept Vøringsfoss. Følelsene dette møtet utløste i meg kan ikke beskrives annerledes. Jeg vet at mange har sett elg, men dette var magisk. Det kan godt hende det varte bare noen sekunder, men for meg virka det som et par minutter. Øyekontakt med denne majestetiske krabaten. Det vil nok ta noen år før noen av disse blir skogens konge, de er vel knapt nok prinser enda, men en dag……om de overlever de neste elgjaktene.
Så klarte jeg ikke å holde meg lenger. Jeg begynte å fomle for å få av meg sekken. Blitzen vill gjøre nytta på så kort avstand, tenkte jeg da. Men da blei’n urolig. Spørs nok om’n hadde møtt jegere før og tenkte at jeg fomla etter noe farlig. Som i slowmotion kasta’n på huet, lot kroppen følge etter og lunta ut på jordet der kameraten sto, og sammen bevega de seg over mot skogen på andre sida.
Jeg sto tilbake der i veikanten, uten fotgrafi, men et bilde i huet og på netthinna, så et album fikk nå sitt.
Kuer står stille sjøl om fotgrafen er en smule i bevegelse og blitzer i veg. Ikke vet de at de er en del av finanskrisa heller, i og med at den påvirker prisen på dem. Men jeg satte en ubetalelig pris på dem i går morges. Bildet av æljen fra forrige dagen har bare jeg.
Stikkord: bilder, foto, fotografering, fotografi, morgen, pludring, soloppgang, toten
Jeg har plassert min blogg i Raufoss på bloggportalen Bloggurat!
Drevet av FireStats
8. oktober, 2008 kl. 08:42
Idag blir det en liten skogstur - dette inspirerte
Og kanskje, kanskje er jeg heldig? Du er virkelig flink til å formidle sånne stemninger.
Maria Mytterists siste skrivelse..Raseri
8. oktober, 2008 kl. 10:37
Jeg har alltid tid til sånt. Jeg husker en morgenstund jeg var på vei til skolen, det er en gooood del år siden, himmelen og all snøen var så fin at jeg begynte å grine. (Også jeg som bor NESTEN midt i byen da.)
Kathleens siste skrivelse..Elizabeth Wurtzel
8. oktober, 2008 kl. 10:48
Fantastisk start på dagen, Tor. Jeg er så usigelig enig i det du skriver her og syns du skriver det på en så bra måte. Og så slår en ny klisjé meg, nemlig den tanken at klisjéer har blitt klisjéer av en grunn.
Det skremmende (man må jo være litt skremmende av og til) i dette, er at vi holder på å skremme vekk naturen rundt oss, om vi ikke har gjort det allerede da. Det er kanskje den tingen i verden jeg er mest opptatt av innvendig, måten vi har høvla over faunaen både her hjemme og i verden ellers. Da jeg bodde i Kenya på 70-tallet snakket vi om trusselen med den afrikanske faunaen. Da vasset vi i dyr på savannene. I dag drar vi på safari, og blendes av bare en brøkdel av den bestanden som var der på 70-tallet. Hvor vi er om hundre år tørr jeg ikke tenke på en gang.
Jeg hadde et møte med ikke en elg, men med en hjort rett oppe i bakken her for en stund siden. Da fikk jeg samme sitrende følelse av lykke som du beskriver her. Det fins ingen bedre følelse.
Geirs siste skrivelse..Jeg har landa… igjen
8. oktober, 2008 kl. 11:07
Flott bilde av kalv og ku som siluetter til en fantastisk fin soloppgang, meget godt bilde.
Einar Olsens siste skrivelse..Fototips
8. oktober, 2008 kl. 17:59
Maria Mytterist: Regner med en beretning om turen
Kathleen: Er det ikke deilig at man har evnen til å la seg bevege?
Geir: Helt enig med deg. Det er skremmende. En kollega av meg som bor på gård og akkurat nå er omgitt av både elg og elgjegere, fortalte en pussig sak. Når jegerene komme til gards kan det være elg der. Så lenge motorene på bilene er i gang og bråker, holder elgen seg i ro, men når de stopper dem og alt blir stille stikker de med en gang. Er det evolusjon eller er det tilvenning?
Einar: Tenkte på deg da jeg tok de bildene. La det øverste ut på Origo og har fått tilbakemelding på at det blir publisert i Magasinet til Oppland Arbeiderblad på lørdag. Gøy.
8. oktober, 2008 kl. 21:39
Fantastisk!
Nydelig bilde med fantastiske farger og en god beskrivelse. Det er noe med kvalitet og kvantitet. vel bruker du lang tid (lengere i alle fall) på å komme til jobben -men så får du jo så mye med deg samtidig. Må være en nydelig start på dagen - i ensomhet med seg selv og tankene og en og annen ku….
Ku i solnedgang blir nok en klassiker fremover
Takk for at du deler inntrykkene!
8. oktober, 2008 kl. 23:06
Vil mye, mye heller ha dine kuer i soloppgang enn en elg i solnedgang!! Det må ha vært en flott opplevelse å dele den tidlige morgenstunden med elgen. Krysser fingrene for at den en dag skal bli en virkelig konge i skogen :))
Inger Johannes siste skrivelse..Små deiligheter
9. oktober, 2008 kl. 22:47
Framed and Shot: Nå er det faktisk i soloppgang. Det er en fin start på dagen ja, med eller uten ku eller ælj
Inger Johanne: Den stunda var egentlig enda større enn jeg klarte å formidle. Blikkontakten var en merkelig opplevelse.
12. oktober, 2008 kl. 08:45
wow herlig, heretter er favoritten ku i soloppgang! Ikke det, skjønner følelsen i møte med elgen, den er og blir en majestet.
Nydelig beskrivelse av dine fine morgenturer.
12. oktober, 2008 kl. 18:50
Graylady: Kuer er antagelig undervurdert som fotomotiv. Koselig at du trives på sykkeltur
12. oktober, 2008 kl. 22:08
Jeg har ikke noe lurt å si, men syns jeg må få takke for disse bildene, og stemningen, som jeg titter innom og kikker på nesten hver dag. Jeg har også et litt spesielt forhold til kyr fra noen år tilbake, da jeg var heller folkesky. Men kyrne, de kunne jeg småprate med, og de så mildt, og litt sørgmodig på meg, og ruslet langs gjerdet så langt jordet rakk for å holde følge med meg.
Tittas siste skrivelse..Oktoberlykke bak kamera på Refsnes
13. oktober, 2008 kl. 19:12
Titta: Hyggelig at bilder og tekst kan være til glede. Kua til venstre stoppa opp da jeg kommanderte stans faktisk. Den var på vei til å snu seg og gå bort, hvilket den gjorde like etter at bildet var tatt.
25. oktober, 2008 kl. 18:44
Du verden for noen bilder. Både de du tok med kamera og de du skildret med ord. Det første som unnslapp meg da jeg så bilden var et “Ojj”, før jeg tok meg i å bli slukt opp av teksten din. Det var noen magiske farger du fant der ute på kujordet ditt. Sykkelturene dine har flere enn deg glede av, skal jeg si deg
Ståles siste skrivelse..Reisebildet: I Ulysses’ fotspor
26. oktober, 2008 kl. 18:43
[...] Bloggen hass Tor er klisjeen Elg i solnedgang erklært død - og erstattet av ku i soloppgang. Men hva slags dyr er [...]
27. oktober, 2008 kl. 16:35
Åhh, så fint!!
Corvuss siste skrivelse..Flygende fugl finner, sittende fugl sulter.
29. oktober, 2008 kl. 09:50
Corvus: Trivelig at du likte det