Hvor har du vært? Hvor skal du? Det er 15 kuldegrader, hva gjør du utendørs? Flakser rundt og lager lyder som tyder på lidelse året rundt, hvorfor er du der? Hvor ble det av kameraten din som jeg så tydelig så i søker’n da jeg skulle ta bildet?
“Mister du undringa, er du ikke lenger et menneske, men ei gulrot”, sier Kolbein Falkeid i et intervju i Dagbladet. Nå er det vel andre grønnsaker, feks. kålhue som passer bedre i sammehengen, men en grønnsak er nå en grønnsak.
Se hva som kan det skje med deg om du slutter å undre deg og blir ei gulrot.
Hvordan fant Arkimedes ut Arkimedes lov? Fant han opp badekaret først? Var han en badekar? En som stadig bada, og en dag etter at han hadde funnet opp badekaret og fylt det til randen, la han da merke til at masse vann rant ut da han steg oppi? Ville Arkimedes egentlig finne sitt eget volum? Sin egenvekt? Sin egen vekt? Speila han seg i vannet på gulvet for å oppdage sitte eget sjølbilde? Eller oppdaga han, som meg, at det med åra ble mindre og mindre vann igjen i badekaret når han reiste seg opp?
Dreiv Pythagoras og rota med vinkler for at Ronaldo skulle ha en vinkel å kline ballen i? Eller var han bare en rotekopp som var opptatt av røtter, særlig kvadratrøtter, hva slags plante det måtte være.
Skulle du rote deg til å lese om Isaac Newton er det å undre seg over at mange kjenner denne mannen fordi han skal ha fått et eple i huet, for deretter å ha oppdaget gravitasjonen. Kanskje du undrer deg over hva slags eple det var? Det er jo forskjell på å få et modent eple og en kart i huet, gravensten eller åkerø.
Hva med Edison? Gikk det opp et lys for’n fordi vi skulle slippe å bruke levende lys i juletreet? Og hva ville skjedd om han ikke hadde lykkes? Legg merke til at det stadig er frukt og grønt det handler om. Epler og pærer, og røtter. Er det tilfeldig? undrer jeg da. Tenk om han haddet funnet opp lyseplet i stedet, eller lysagurken. Det skulle tatt seg ut.
Og nå som det er så kaldt ute, det var kaldere før, undrer jeg meg over hvorfor Nansen dro med seg tippoldefaren min til Nordpolen eller deromkring, og holdt’n der så lenge. Var det for at vi, tippoldefars etterkommere, skulle utvandre fra milde Horten og havne her på Toten, og bli her? Planta Nansen et polargen i slekta vår for at vi skulle holde ut åtte måneder vinter og fire måneder dårlig sleaføre? Vi kunne tross alt holdt til ved sjøkanten i Oslofjorden, hatt seilbåt og sett Bastøferga hver dag om det ikke hadde vært for farfars trang til kulde og utferd.
Og apropos kulde. Fortsatt driver mange og fyker på ski over Sydpolen. Hvorfor? Det er da så mange som ar gjort det før. Og du skal ha frekkhetens nådegave når du fyker rundt der nede med HellyHansen-klær, på glassfiberski bærende satelittelefon med GPS, og sammenligner deg med Amundsen, Nansen og de andre som fant det formålstjenelig å være først på alle mulige og spesielt umulige plasser for over hundre år sida.
Alt dette. og mye mer, undrer jeg meg på, i fjor, i år og neste år, og måtte jeg aldri slutte med det. Da blir jeg nemlig ei gulrot. Godt nytt år.


Gulrot er jo godt det
og hvis du skjærer den over og studerer mønsteret du får, er det noe å undre seg over det også.
Men du har rett, det er så mye å undre seg over, både de små ting og de store ting.
Hver morgen når jeg står opp, går ut på terassen og ser ut over himmel, skog og by er det alltid nye ting å undre seg over. Ingen dag er lik.
Godt nytt år til deg!
Grayladys siste skrivelse..En stille utfordring
Det første jeg undrer meg på hver eneste morgen er: Søren også, hvorfor må jeg på dass igjen”.
Denne artikkelen kvalifiserer etter mitt syn til betegnelsen klassiker, og hvis det andre juryemedlemmet er enig med meg, blir du den andre i norsk bloggosfære som fortjener hederstittelen. For dette var et fantastisk innlegg.
Geirs siste skrivelse..Tomme tanker ved et årsskifte: Del 1: Alle disse prosjektene
Man skal undres, og det er nok der ute og undres over, det skal være sikkert og visst
Godt nytt år til deg også
Runes siste skrivelse..Happy New Year
Graylady og Rune: Godt undreår til dere og.
Geir: Jeg er beæret og målløs. Tusen takk.
Av og til ønsker jeg å høre en tekst bli lest. Denne teksten kunne jeg godt tenkt meg å høre deg lese, på radio eller noe, når jeg kjører bil f.eks, så kunne jeg humret litt og tenkt, og vært sabla glad for at jeg også tilhører undre-rasen. For undrer man seg ikke, mister man seg sjøl.
Men at du var av polfarerslekt da! Wow!
vibekes siste skrivelse..Bloggens eget liv
Deilig kåseri, Tor. Viktig innhold i en lett tone.
Det andre medlemmet er minst 100% enig med broder Ertzgaard. Klassikerstatus er innvilget
Godt nytt år, Tor!
Vibeke: Joda, maskinisten på Fram, Anton Amundsen, var min tippoldefar. Og takk for rosen
Ståle: Bukker og takker for innvilget status
Herlig og inspirerende – til fortsatt og ubegrenset fantasifull undring.
Godt nytt år!
Bridgehills siste skrivelse..Min verden
Bridgehill: Takk for det. Undring er gøy
Hei Tor
Her er det stille for tiden, så kanskje jeg kan friste med en liten fotoutfordring borte hos meg? Det hadde vært hyggelig om du ble med.
Graylady: Jeg kommer sterkere tilbake om litt og tar utfordringa
Lenge sia du har pludret nå. Har uansett tildelt deg en pris i dag. Så får du gjøe med den som du vil
Fortsatt godt år!
Ståles siste skrivelse..Hyggelig kreativitetspris
Ståle: Takker så for prisen. Den setter jeg veldig pris på. Av forskjellige grunner har det blitt lite pludring i det siste.