Vinter’n har taket på taket,
der’n bøljer seg nerover frå mønet’,
å renn nerover hele huset mitt,
tæk i mot sola å lær snø’n gli stille ta,
uten bråk,
bære sildre ta som en stille sammarsbækk,
drøpp,drøpp,
som ei slakk dønning,
som ei bølje…..
å snart er det vår’n.
Vote: