Hjørnet hass Tor

Hva har dette bildet med Wordpress å gjøre? Ingenting. Det er omtrent slik det ser ut stuevinduet akkurat nå. Jeg er ferdig oppdatert etter masse kluss og styr. Jeg vil i den forbindelse sende en takk til Kristin og Petter for hjelp og oppmuntring. Jeg var i ferd med å gi opp, men tilbakemeldingene derfra ga nye ideer til problemløsning.

Det er ikke første gangen jeg har oppgradert, men første gangen jeg har hatt noe vansker med det. Detaljene skal jeg spare deg for, men siden jeg av en eller annen grunn blir så forbanna når det er ting jeg ikke får til, ga jeg meg ikke før det funka.

(mer…)

Jeg fikk ei utfordring fra kubonde her om dagen, men har ikke hatt tid til å gjøre noe med det. Ikke bare det, bondekone kom til og ga meg samme utfordring. Reglene for utfordinga er:
(mer…)

Følte meg modig nå gitt. På Tordenbloggen foregår det nå veit du. Der samles de fleste av de beste, og trur du ikke jeg fant meg sjøl der. Det gjør godt for sjølbildet. Vi pludrere er stort sett uglesett i slike intelektuelle farvann. Men da jeg skrve pludring i søkefeltet til Google kom Hjørnet hass Tor opp øverst. Det betyr at jeg kan bruke undertittelen til sida mi i trygg forvissning om at jeg er “The Champ” når det kommer til pludring.

Åffer jeg følte meg modig. Jo det var en som spurte etter forslag på gode innlegg, og da foreslo jeg meg sjøl….hi,hi. Siden ordet pludring ofte brukes når man kritiserer folk som argumenterer usammenhengende eller skriver så ubetydelig at alle vil innom og kritisere det, så kan pludring være et middel for å dra lesere. For er det noe som er sikkert, så er det at kan folk ta andre for noe så er de der fort.

Hva som gjør en blogg god eller dårlig er jo sett ut fra den enkeltes smak og behag. Personlig  blir jeg fort lei bloggere som bare er grinete, sinte og misfornøyde. Kan man ikke formidle gleden, fortjener man ikke å bli lest av meg. Jeg vil vegre meg mot de misfornøyde. Da tenker jeg på folk som helst hyler i kor når det meste egentlig er vel og bra. De som formidler velstandens misnøye. De som er så mette at de blir grinete. Nå er ikke jeg fornøyd med alt, men jeg forsøker så godt det går å bruke tida på det som kan glede.

Å sitte å pludre, slik jeg gjør nå, kan føre til en skarpsindig tanke til slutt. Glede er det i Obama-leieren nå vet du, men blir det no’n “change”? Det stor C-ordet. Alle bruker det men ingen vil si hva det betyr. Hva slags “Change” er det snakk om. Skal de male om? Fra blått til rødt. De kaller jo Obama for sosialist, noen av dem. Da er du jaggu langt til høyre.

Kanskje de går over til venstrekjøring, i Irak og Afghanistan eller deromkring.

pludre v1 (fra lty, lydord) snakke utydelig, bable

pludreverb intr. pludre ( v1) ['plʉdɾə] lage lyder som ikke er ord

Så på den annen side, jeg lager jo ord. Dermed er det muligens ikke pludring jeg bedriver.

PS. Bildet var ment å illustrere et eller annet, men jeg har glemt hva det var. Det kan vel holde at det ble ganske pent?

Tilfeldigheter tok meg til HvaHunSa. Jeg var ute og rusla litt i Cyberspace, på såkalt tasta tur kan du si. Jeg sykler jo mer enn jeg blogger til vanlig, men noen dager fri med dårlig vær har gjort at jeg tok det litt med ro, og “jobba” med bloggen. Tilbake til HvaHunSa-bloggen.
Hun har skrevet kronikk i Aftenposten, som sikkert mange har fått med seg før meg, og den handler  om blogging og demokrati og sånt. Jeg har da lest den, og finner ingen grunn til å hisse meg opp over hverken den eller det som står i kommentarfeltet. Men, og det et viktig men, jeg begynner å bli en smule lei slike debatter. Det skrives flere innlegg om blogging og hvem som er god og hvem som er elite og hva som er bra for ytringsfriheten og bla bla bla, enn om de viktige politiske sakene, får jeg inntrykk av. Klarer man å linke litt lurt i tillegg så strømmer det på med lesere så en knapt kan andas.

Blogging er det den enkelte gjør det til, trudde je. Om man vil bruke bloggen til sykling, strikkeoppskrifter eller dagbokaktige ting, som det så foraktfullt kalles blant de “intellektuellt kompetente”, er da den enkeltes sak. Det jeg noterer meg når jeg leste i kommentarfeltene, er at kanskje alt for mange tar dette alt for alvorlig, og dermed skremmer en del skrivende fra å begynne å blogge. Gi meg heller en “ælj i solnedgang”-blogg, enn en ytring full med Kant-sitater og så innvikla språk at man detter av før man er halvveis. “Flinkheten” tar som regel livet av slike innlegg for meg.

Jeg er også lei snobberiet. Det som får folk til å skrive smått nedsettende om oss som pludrer. Det minner meg litt om den tida da over halvparten av jentene på ungdomsskolen jeg jobba på leste Isfolket. Da satt snobbene og bekymra seg over ungdommens mangel på omgang med Ibsen og de “store gutta”. Det de ikke tenkte på var at hadde ikke Isfolket vært der, hadde de fleste av disse jentene ikke lest i det hele tatt. Personlig foretrekker jeg Kjell Aukrust framfor Ibsen. Og jeg leste alle Morgan Kanebøkene i sin tid.

Dermed blir vi som pludrer spurver i tranedansen. Vi sitter og kikker over Kant(en) for å finne lesere og meningsfeller, fordi vi sjelden eller aldre tar til motmæle. Vi er redde de slemme haukene. En gang fikk jeg dem over meg. Det var ikke noe koselig.

Så jeg sykler og pludrer videre, uavhengig av Kant, Wittgenstein og Schopenhauer and the other dyrs in the Hackbackforest. Men ettersom jeg nå har begynt på skrivekurs med en ekte forfatter, kan det hende jeg legger ut noe av det jeg skriver for å få sympati og godord. Og, sykkelsesongen er snart over, så da er det fram med skia. Lurer på å skifte navn på bloggen da, til Pludremann på ski, eller noe sånt. Dessuten kommer jeg til å førsøke å skrive slik at noen kan bli glade, og til og med le. Med andre ord, la de av oss som er lei gravalvoret slå et slag for formidling av gleden.

By the way, HvaHunSas kronikk er vel verdt å lese.

Bloggen.

Den siste tida har vært begivenhetsrik. Livet er godt sjøl om bloggen gikk rett vest. Jeg tror jeg vet hva som skjedde, og vet nå at det var dumt å gå inn og slette databasen. Jeg trodde noe dritt hadde sneket seg inn der og blokkerte butikken. Men gjort er gjort, og jeg gråter ikke over spilt blogg.

Nå er jeg oppgradert til Wordpress 2.6, og alt fungerer. Så er det å fylle på med saker og ting, og det har jeg så smått begynt med. Det som er sikkert er at det går på tomgang bloggmessig nå som sommeren er her. Det blir færre bilder og, men det kommer nok igjen.

Farfarrollen….

(mer…)