Tidlig 1.dagsmorgen. Jeg tok en tur ned i sentrum og Skoledammen. Skoledammen er dannet av en demning i Hunnselva, og har vært der så lenge jeg kan huske og mye lengre enn det. Den ble i sin tid bygget for å forsyne det som vi i gamle dager kalte “fabrikken” med vann, men har også vært badeplass og til og med svømmestadion. I dag er den tilholdsted for alle endene jeg så ofte har fotografert.
Hva har dette bildet med Wordpress å gjøre? Ingenting. Det er omtrent slik det ser ut stuevinduet akkurat nå. Jeg er ferdig oppdatert etter masse kluss og styr. Jeg vil i den forbindelse sende en takk til Kristin og Petter for hjelp og oppmuntring. Jeg var i ferd med å gi opp, men tilbakemeldingene derfra ga nye ideer til problemløsning.
Det er ikke første gangen jeg har oppgradert, men første gangen jeg har hatt noe vansker med det. Detaljene skal jeg spare deg for, men siden jeg av en eller annen grunn blir så forbanna når det er ting jeg ikke får til, ga jeg meg ikke før det funka.
Her ser du hvorfor. Jada, jeg vet at det er mulig å sykle hele året, men jeg gjør altså ikke det. I går kom de første snøfillene, og slik så det ut på morran i dag. For å kompensere litt går jeg en halv time for å nå bussen, hele Raufoss på langs. Bare det blir skikkelig skiføre skal jeg ta med meg ski på jobb og gå hjem. Flott lysløype hele veien.
Morrastunda i Raufoss er prega av folk som skal på arbeid. På bussholdeplassen finner du de som skal på skole eller jobb på Gjøvik, på Lena og det kommer skolebusser fra både her og der og buss fra Hønefoss og en som skal til sykehuset på Gjøvik. Det er mye folk på farta. Toget til Oslo klokka kvart på åtte tar også med seg en del.
Langs elva er det masse store bjørker som huser en enorm kråkeflokk, sikkert også den som kom fra månen. De letter omtrent på den tida jeg kommer ned i sentrum, og beveger seg i tett og slutta orden att og fram over himmelen. Som et trekkspill holdt av en ustø treksspiller fyker den tette klumpen med kråker over bleik morrahimmel. Trekkspilleffekten oppnås ved at det som i menneskeverdenen er noen som ikke følger med, og dermed dras klumpen ut før etternølerene kommer seg på plass igjen. Blir litt som ham som ikke fikk dreis på marsjeringa i militæret. Han som alltid gikk sin egen vei og alltid gikk et skritt for mye på “AVDELING HOLDT!!!!” Mulig det var han som kom hjem fra månen.
Etter noen minutter med oppvisning over en stadig lysere himmel, løses kollektivet opp, og etter hvert spres de for alle vinder. På kvelden klumper de seg sammen i bjørkene igjen. Pussig greie det der. Og så skjer det samme med oss mennesker egentlig. Bare at vi kommer fra hver våre hus for så å klumpe oss sammen på holdeplasser og busser. Deretter, når vi når endeholdeplassen, går vi hver til vårt. Og så er det samme leksa på ettermiddagen.
Dyr er dyr enten de er på to eller fire eller har vinger. Dyriske er mennesker også, og endelig kom Kongo på avisenes førsteside. Og det var på tide. Da de endelig kunne skrive om voldtekter og sånn, oppdaga norske journalister det og. Men det kan jo hende det kommer av at de er ferdige med Daniel Nannskog. Da ble det plass til Kongo. Ser du at jeg venta med Kongo til jeg var ferdig med kråkene. Det var illustrasjonen sin det tenker jeg.
SISTE: KLOKKA ER 2230 OG JEG SJEKKA DE STØRSTE AVISENE, OG PÅ DAGBLADET.NO ER NANNSKOG FORTSATT FORAN KONGO!!!!!!
Høst og vinterbjørk uten kråker og løv.
La meg få presentere ei av kuene i soloppgangen. Ikke spør meg om rase, det er ikke Norsk Rødt Fe, trur je i alle fall. Jeg har gjemt portrettet. Eller jeg var ikke sikker på om jeg skulle presentere noe så blåøyd i disse krisetider. Men ettersom jeg er av de blåøyde sjøl, ikke fysisk altså, mine øyne er brune, så tenkte jeg at skitt au. Vi har noe til felles, vi bekymrer oss ikke og vi er ute og fryser om morran.
Nå er vel hu der uvitende om sin skjebne. Jeg vet at jeg ikke blir arbeidsledig med det første. Det mangler mer enn 5000 lærere i Norge, så det er rart de ikke begynner å konkurrere på lønn. Jeg kunne jo tenkt meg å tjene litt mer på slutten av min karriere slik at pensjonen blir ok. I Alta må de permitere elevene på grunn av lærermangel der.
Jeg skal ikke skylde bare på dagens regjering. Lærermangelen har kommet over lang tid, og i disse ultramaterialistiske tider vil ikke ungdommen bli lærere vet du. De vil tjene store penger de. Da finner’u på no anna. Politikere kan ikke skole, dermed vet de ikke hva de skal gjøre heller. Men skal du lokke de store, flinke skarer til læreryrket i dag må du bla opp. Kall holder ikke lenger. Den betegnelesen har gått ut på dato, og er noe vi gamlinga snakker om.
Kanskje like greit å være ku. Da havner man i alle fall lekkert dandert på et middagsbord i et møblert hjem hvor man til og med spiser med kniv og gaffel. Eller hadde jeg kunnet fått betalt for å sykle, fotografere og skrive så kunne jeg tatt det med ro uten å være redd for å komme for seint. Da kunne jeg til og med vente på soloppgangen om morran da. Ha ei fin uke.
Petter i Neppe.no har utfordret meg i Kunnskap i et bilde - stafetten. Jeg tok utfordringa og med min yrkesbakgrunn måtte det jo bli noe med barn, ikke bare det, barnebarn.
Barnets far er min sønn, og gjett hva han studerer til å bli? Akkurat, han skal bli lærer. Bildets symbolikk tenker jeg sånn: Her er det bare å fylle på med kunnskap. Kunnskap er makt, og i den sammenhengen er det om å gjøre å være så maktsjuk som mulig.
Så skal jeg utfordre noen. Jeg forsøker med Einar, Ståle og Geir.
Drevet av FireStats
