Poster tagget med ‘blogging’
Videoblogg: Takk til Feiringklinikken.
Det er i disse dager fire måneder siden min reise inn i det ukjente. Jeg ble dopet ned, delt på midten med motorisert redskap og utstyrt med nye årer på et skrog som fort kunne synki.
Siden ingen kan ro uten årer, kan jeg nå fortelle at gode årer også er en fordel på skitur. Hadde vi hatt tre årer i en robåt ville det vel gått i ball, eller den ene ville vært i reserve, men inne i kroppen gjør tre nye årer veldig godt.
Opptaket er ment å være en takk og en hyllest til Feiringklinikken. Makan tel hotell har jeg aldri vært på.
Dette er mitt første forsøk på videoblogging. Det er slik opplegg med kameraet på strak arm. Det er forøvrig mobilen min jeg bruker. Min LG km900 Arena har et veldig godt videokamera. At det er litt urolig kommer av at jeg gikk rett fra ganske så avansert diagonalgang til å snakke til kameraet.
I motsetning til visse andre kan jeg snakke til kameraet uten å tørke svette og gørr først. Har ingen sponsorer jeg skal tilfredsstille (må nok kjøpe Red Bull sjøl), men samtidig vinner jeg jo hver gang jeg har gått en tur (les: renn).
Vote:Tidlig morra, et umislykka bilde.
De to siste dagene har jeg fotografert i dårlig lys tidlig på morran, og sjølsagt skal du ha en porsjon flaks for at det skal bli skarpt. Men det er ikke alltid de “mislykka” bildene er så mislykka lell. Det blir utrolig mye flotte farger. Dette er et slikt eksempel. Se om du ser hu som sparker seg ut av bildet
Du rekker det du vil.
Vi måtte til Oslo i dag. Vi skulle hente et møbel. Jeg er innmari opptatt av å komme meg ut for å trene, og da dagen viste seg å bli sjølve vintereventyret, må jeg innrømme at Osloturen ikke frista. Så bestemte vi oss. Vi tar på oss skiklær, drar tidlig og rekker begge deler.
Dermed var vi hjemme fra Oslo med et møbel før klokka 1300, og ved firetida var vi begge i hus helt utslitt. Bildet på dagen er under her. Der er dagen oppsummert.
Vote:Hva nå?

Det er jo nå man skal si noe om hva man gjør videre. Jeg har en del å tenke på i forhold til mitt videre liv, ikke minst hvordan jeg skal leve. Det som skjedde med hjertet mitt har jo avstedkommet flere bloggposter på kort tid. Plutselig fikk jeg noe å skrive om.
Har jo holdt på med blogging ei stund nå, og har vært i gang med både fotoblogg og fotballblogg. Håpløst å holde på med alt. Skal jo drive med anna og. Derfor er foto- og fotballbloggen lagt ned. Nå skal en blogg dekke alle interesser.
Geir Ertzgaard har skrevet en fin post rundt dette med blogging, og oppsummert det hele for egen del. Jeg kan bare slutte meg til det han skriver. Så får jeg skjerpe meg på det å kommentere der jeg er innom og leser.
Jeg skriver fordi jeg synes det er moro å skrive, og etter hvert har jeg klart å distansere meg fra det faktum at antall lesere er relativt labert. Men gamle folk kan jo ikke stille seg foran speilet og fotografere seg sjøl med trutmunn og fjeset fullt av smink, samtidig som man må shoppe masse klær og dilldall som også skal fotograferes. Det overlater jeg til ungdommen.
Det er vel ikke så rart at hjertesaken er blitt min hjertesak, og det blir vel ikke til å unngå at jeg kommer innom den rett som det er. Det er også en del politikk i den. Da tenker jeg spesielt på forebyggende helsepolitikk. Men det viktigste er at jeg ønsker å formidle den gleden jeg føler ved at jeg har fått ekstraomganger og så gått videre på straffekonk, om du skjønner hva jeg mener.
I 2009 fikk jeg oppfylt en gammel guttedrøm. Jeg fikk navnet mitt på et platecover. Ambisjonen for 2010 får da bli at jeg kommer skikkelig i gang med et skriveprosjekt jeg har starta på et antall ganger. Ideen ligger der, en del er skrevet, det er bare å komme skikkelig i gang.
Når det gjelder 2010 eller tjue – ti så gjør jeg som jeg vil. Derfor blir det 20-10, hjemmeseier. Eller tjuge – ti, som vi sier på Toten.
Vote:

