Hjørnet hass Tor

Hva har dette bildet med Wordpress å gjøre? Ingenting. Det er omtrent slik det ser ut stuevinduet akkurat nå. Jeg er ferdig oppdatert etter masse kluss og styr. Jeg vil i den forbindelse sende en takk til Kristin og Petter for hjelp og oppmuntring. Jeg var i ferd med å gi opp, men tilbakemeldingene derfra ga nye ideer til problemløsning.

Det er ikke første gangen jeg har oppgradert, men første gangen jeg har hatt noe vansker med det. Detaljene skal jeg spare deg for, men siden jeg av en eller annen grunn blir så forbanna når det er ting jeg ikke får til, ga jeg meg ikke før det funka.

(mer…)

Jeg fikk ei utfordring fra kubonde her om dagen, men har ikke hatt tid til å gjøre noe med det. Ikke bare det, bondekone kom til og ga meg samme utfordring. Reglene for utfordinga er:
(mer…)

Følte meg modig nå gitt. På Tordenbloggen foregår det nå veit du. Der samles de fleste av de beste, og trur du ikke jeg fant meg sjøl der. Det gjør godt for sjølbildet. Vi pludrere er stort sett uglesett i slike intelektuelle farvann. Men da jeg skrve pludring i søkefeltet til Google kom Hjørnet hass Tor opp øverst. Det betyr at jeg kan bruke undertittelen til sida mi i trygg forvissning om at jeg er “The Champ” når det kommer til pludring.

Åffer jeg følte meg modig. Jo det var en som spurte etter forslag på gode innlegg, og da foreslo jeg meg sjøl….hi,hi. Siden ordet pludring ofte brukes når man kritiserer folk som argumenterer usammenhengende eller skriver så ubetydelig at alle vil innom og kritisere det, så kan pludring være et middel for å dra lesere. For er det noe som er sikkert, så er det at kan folk ta andre for noe så er de der fort.

Hva som gjør en blogg god eller dårlig er jo sett ut fra den enkeltes smak og behag. Personlig  blir jeg fort lei bloggere som bare er grinete, sinte og misfornøyde. Kan man ikke formidle gleden, fortjener man ikke å bli lest av meg. Jeg vil vegre meg mot de misfornøyde. Da tenker jeg på folk som helst hyler i kor når det meste egentlig er vel og bra. De som formidler velstandens misnøye. De som er så mette at de blir grinete. Nå er ikke jeg fornøyd med alt, men jeg forsøker så godt det går å bruke tida på det som kan glede.

Å sitte å pludre, slik jeg gjør nå, kan føre til en skarpsindig tanke til slutt. Glede er det i Obama-leieren nå vet du, men blir det no’n “change”? Det stor C-ordet. Alle bruker det men ingen vil si hva det betyr. Hva slags “Change” er det snakk om. Skal de male om? Fra blått til rødt. De kaller jo Obama for sosialist, noen av dem. Da er du jaggu langt til høyre.

Kanskje de går over til venstrekjøring, i Irak og Afghanistan eller deromkring.

pludre v1 (fra lty, lydord) snakke utydelig, bable

pludreverb intr. pludre ( v1) ['plʉdɾə] lage lyder som ikke er ord

Så på den annen side, jeg lager jo ord. Dermed er det muligens ikke pludring jeg bedriver.

PS. Bildet var ment å illustrere et eller annet, men jeg har glemt hva det var. Det kan vel holde at det ble ganske pent?

Tilfeldigheter tok meg til HvaHunSa. Jeg var ute og rusla litt i Cyberspace, på såkalt tasta tur kan du si. Jeg sykler jo mer enn jeg blogger til vanlig, men noen dager fri med dårlig vær har gjort at jeg tok det litt med ro, og “jobba” med bloggen. Tilbake til HvaHunSa-bloggen.
Hun har skrevet kronikk i Aftenposten, som sikkert mange har fått med seg før meg, og den handler  om blogging og demokrati og sånt. Jeg har da lest den, og finner ingen grunn til å hisse meg opp over hverken den eller det som står i kommentarfeltet. Men, og det et viktig men, jeg begynner å bli en smule lei slike debatter. Det skrives flere innlegg om blogging og hvem som er god og hvem som er elite og hva som er bra for ytringsfriheten og bla bla bla, enn om de viktige politiske sakene, får jeg inntrykk av. Klarer man å linke litt lurt i tillegg så strømmer det på med lesere så en knapt kan andas.

Blogging er det den enkelte gjør det til, trudde je. Om man vil bruke bloggen til sykling, strikkeoppskrifter eller dagbokaktige ting, som det så foraktfullt kalles blant de “intellektuellt kompetente”, er da den enkeltes sak. Det jeg noterer meg når jeg leste i kommentarfeltene, er at kanskje alt for mange tar dette alt for alvorlig, og dermed skremmer en del skrivende fra å begynne å blogge. Gi meg heller en “ælj i solnedgang”-blogg, enn en ytring full med Kant-sitater og så innvikla språk at man detter av før man er halvveis. “Flinkheten” tar som regel livet av slike innlegg for meg.

Jeg er også lei snobberiet. Det som får folk til å skrive smått nedsettende om oss som pludrer. Det minner meg litt om den tida da over halvparten av jentene på ungdomsskolen jeg jobba på leste Isfolket. Da satt snobbene og bekymra seg over ungdommens mangel på omgang med Ibsen og de “store gutta”. Det de ikke tenkte på var at hadde ikke Isfolket vært der, hadde de fleste av disse jentene ikke lest i det hele tatt. Personlig foretrekker jeg Kjell Aukrust framfor Ibsen. Og jeg leste alle Morgan Kanebøkene i sin tid.

Dermed blir vi som pludrer spurver i tranedansen. Vi sitter og kikker over Kant(en) for å finne lesere og meningsfeller, fordi vi sjelden eller aldre tar til motmæle. Vi er redde de slemme haukene. En gang fikk jeg dem over meg. Det var ikke noe koselig.

Så jeg sykler og pludrer videre, uavhengig av Kant, Wittgenstein og Schopenhauer and the other dyrs in the Hackbackforest. Men ettersom jeg nå har begynt på skrivekurs med en ekte forfatter, kan det hende jeg legger ut noe av det jeg skriver for å få sympati og godord. Og, sykkelsesongen er snart over, så da er det fram med skia. Lurer på å skifte navn på bloggen da, til Pludremann på ski, eller noe sånt. Dessuten kommer jeg til å førsøke å skrive slik at noen kan bli glade, og til og med le. Med andre ord, la de av oss som er lei gravalvoret slå et slag for formidling av gleden.

By the way, HvaHunSas kronikk er vel verdt å lese.

Så er jeg vel fornøyd. Jeg er stadig på utkikk etter en mal som jeg liker godt. Nå tror jeg søket er gjort, og at jeg lar det bli slik. Er fornøyd, i alle fall i dag.Denne malen har egne språkfiler, så det var bare å oversette den engelske og laste opp Norwegian, og så var det gjort.
Den siste uka har gått med til å finne ut litt av saker og ting. Legg merke til sida som heter Galleriet. Der skal jeg legge på nye bilder etter hvert som jeg tar dem.
Den fredagen jeg sykla Bakken haddejeg et uhell. Jeg skulle fotografere et flott motiv, ei gammal steinbru. Som de fleste bruer går denne over ei elv som for anledningen sendte rikelig med vann under brua. Jeg satte sekken i vegkanten, dro opp kameraet og banna. Kameraet har ei reim som dro med seg det andre objektivet mitt ut av sekken. Før jeg fikk reagert datt det bakken, trilla utfor og ut i elva. Jeg etter. Skråningen er bratt, men det gikk bra. Objektivet fant jeg ikke, men der nedfra framsto brua som enda flottere, så jeg slo på kameraet, hevet det og skulle til å knipse i veg. “Batteri tomt” lyste det mot meg. Flere gloser av det ikke helt aksepterte slaget og reine fjellklatringa for å komme meg opp på vegen igjen.
Jeg var ikke langt hjemmefra, og tanken på å stikke hjem før noe aldeles forferdelig skjedde var så absolutt til stede. Starten på tur’n indikerte at det ikke var rett dag. Men, jeg har lært meg å tenke positivt. Objektivet var nå bare en ting, og ting kan erstattes. Så hissig på å fullføre gjorde jeg altså akkurat det.
Jeg har også vært i studio med viseklubben og spilt inn mine sanger. Det var moro, og stemma holdt akkurat. Vi spilte rett inn, og sto i hvert våre rom. Det skal bli artig å høre det ferdig mixet og finpussa.
Viseklubben hadde visekro forrige fredag og igjen ble det gøy. Vi fikk ikke lov å gi oss da vi annonserte siste låt, så det ble mange ekstranummer.
Mandag er andre kveld på skrivekurset. Det var gøy første gangen, og jeg tror jeg skal lære masse som kan få ut en del ideer jeg mener jeg har lagret. Mitt utgangspunkt er å få uttrykt og formidlet gleden. Jeg har for øyeblikket ingen depresjoner å skrive av meg, så jeg må finne på noe morsomt. Får se om jeg kan få forløst “Aukrusten” i meg.
Oppgavene vi fikk på kursets første dag gikk på å se seg rundt, se tilbake på et levd liv, se på bilder og legge merke til alt i ens nærhet. I det hele tatt bruke alle sanser.
Først skulle vi skrive et lite dikt, en meget kort tekst basert på ord vi satte på alt vi så rundt oss, så skulle vi assosiere oss mes et dyr og til slutt skrive en tekst basert på et bilde kursholderen hadde med seg. Kanskje drister jeg meg til å legge ut noe etter hvert.
Finanskrisa opptar meg ikke så veldig. Jeg har det jeg trenger, og fastrenteavtaler, så hos meg er det forutsigbart. Desuten måtte det jo komme. Den som ikke skjønner at det går opp og ned har ikke lest mye historie. At det forbruket vi har lagt oss til her i landet blir bremsa, og at vi må tenke litt på hva vi bruker penga på, har vi ikke noe vondt av, særlig ikke den yngre genrasjon. Den har vi skjemt saftig bort. Det vet jeg som går midt i blant dem.
Jeg må antagelig forsøke å finne penger til ny sykkel, den jeg har er utslitt. Det koster sinnsykt mye å skifte ut deler når man må ta alt. Tannhjul foran og bak. Alle wires, giropplegget og kjedet. Setet er utslitt og. Uansett er det uaktuellt å bruke mye penger på det. Den jeg har kosta 3500 for seks år siden, og jeg har til nå ikke bytta annet enn dekk og bremseklosser. Finanskrise eller ei, den skal jeg klare.

Bildene her har ingen annen hensikt enn å pynte opp litt.

Jeg åpna opp igjen fotballbloggen, og ble sittende med for lite tid til å gjøre særlig med den. Derfor legger jeg den ned. En blogg får holde. Da får det bli en og annen betraktning om fotball her i bloggen.

Jeg begynner med en anbefaling til dere som er interessert i fotball ut over det å elske et lag og hate alle andre. I tillegg bør du nok være over gjennomsnittet god i engelsk for å ha fullt utbytte.

Når jeg skal lese om engelsk fotball holder jeg meg til BBC. Jeg finner den sida mest ryddig både når det gjelder lay-out og innhold. I motsetning til i Norge skriver BBCs journalister om fotballens alle avskygninger, og ikke bare om eliten. Skal jeg ha et inntrykk av hvordan en kamp har vært, taster jeg meg til BBC. Der finner man faktisk godt skrevne kampreferater.
(mer…)