Hjørnet hass Tor

Poster tagget med ‘pludre’

Nå blir'e månelyst i Bloggeroa.

Bloggpuls.no, enda et tiltak for bloggere, en portal for sosiale medier.  Som vanlig skjønner jeg ikke hva som foregår, men jeg får smelle til og reklamere for det. Kanskje det er et forum hvor jeg kan fremme pludring som sjanger. Det må jo få en sjanse.

Får jo håpe det er noe for oss som ikke tar det så alvorlig og. Ikke det at jeg ikke tar tilværelsen alvorlig, men jeg blogger bare når jeg har noe jeg skulle ha sagt, og det varierer mye.

Nå er jeg, som mine lesere veit, mer enn nok opptatt med min egen puls, så da er det jo fint at andre tar pulsen på BloggeNorge, eller Bloggeroa som det heter på Totning. Så, ta en kikk, og gjør deg opp din egen mening.

Det er min andre julekveld for året, den er hvit, og hadde sola vært framme ville det sett slik ut her i dag. Den første kom 6. oktober og ga meg julegave for resten av livet. Jeg kommer nok til å ha den datoen som referanse heller enn sjølve julekvelden framover, tenker jeg.

I år skal jeg oppleve noe for første gang. Jeg skal feire sammen med barnebarnet. Hu skal hit og forgylle kvelden med sitt nærvær. Ikke no’ gæli sagt om de andre som kommer, men jeg har en følelse av at hun får hovedrolla.

Jeg har akkurat gjort unna strafferunden. Straff i denne forbindelsen er å måtte gå og handle på juleaften. Det er hektisk. Folk har det travelt. Men i år bød strafferunden på et hyggelig gjensyn med noen jeg ikke har sett på lenge, og talatrengt som jeg er, blei det ikke gæli lell. På veien hjem kom jeg plutselig på det at jeg skal feire jul med barnebarn for første gang, fikk klump i halsen, tårer i øya og holdt på å kjøre av veien.

Ellers er jeg tankefull rundt vårt forbruk i forbindelse med jula. Kjøpefesten vil visst ingen ende ta, og folk som har alt fra før får enda mer de ikke trenger. Det i sin tur gir mer søppel.  Samværet vi skal ha her bør være julegave god nok for de fleste, det kan ikke kjøpes for penger.

Men samværet, med hele familien samla, får jeg i gave i år sammen med livet. Jeg får jackpot. Det unner jeg alle. En følelsesmessig jackpot med de nærmeste. Det er julegaven sin det, tenker jeg. God jul.

Som tidligere sagt har ikke bildene mine noe med innholdet i skrivelsene å gjøre, men de pynter opp. De siste bildene jeg har lagt ut er tatt med mobilene min.

Overskrifta henspeiler på det nye designet, og årsaken til at jeg skifter til grønt er klimamøtet i København. Håper jo det skjer noe der, men åkke som så er det artig å skifte litt klær her og. Jeg trur det er menneskeskapt. Derfor gjør jeg litt i hverdagen så godt jeg kan. Bruker bilen lite, er trofast i søppelsorteringa og forsøker å tenke litt på det jeg kjøper, for sikkerhets skyld. Skulle det vise seg at det ikke er menneskeskapt har jeg i alle fall ikke gjort noe gæli. Det jeg gjør er ikke til noe bryderi åkke som. Les resten »

Jeg har kikka på disse bloggerene som får så himla mye besøk, og skjønner itt’no. De skriver om ingenting og legger ut bilder av klær de har kjøpt og forteller at de har vært på fest. Ålreit, tenkte jeg da. Jeg kjøpte to rålekre skjorter i Frankrike. Nå skal jeg ta bilde av dem og legge dem ut her. Da får jeg lesere så det holder og telleverket går amok. Men så har ikke kona stått opp enda, og skjortene ligger i skapet på soverommet, så det får bli en annen dag. Du får nøye deg med en totning som var ute og sola seg her om dagen.

Samma det. Det er så mye som er viktigere i tilværelsen enn klær og fjas. Nå er jo jeg såpass gammal at det skal store investeringer til å gjøre denna skrotten fit for bilder i speilet og denslags. Faktum er at jeg ikke leser så mange blogger lengre. Det vil si, mange av de jeg har i bloggrulla mi har gitt seg, eller skriver sjeldnere enn meg.

Det kommer jo av at det er en flott sommer for tida, og at jeg har brukt det lille jeg har hatt av tid til dette på fotballbloggen. Den er i utvikling, og jeg skal samarbeide tett med klubben min, Raufoss. Jeg vil være en positivist i forhold til fotballen her, og støtte i med- og motgang gjennom bloggen. I tillegg kommer det masse annet der og, men det kan du sjå sjøl.

Etter Frankrike har det vært mye kos med barnebarnet, ei vidunderlig vakker og snill lita jente på tretten og en halv måned. Vi stiller som barnevakt når vi blir spurt, og går det mer enn fem dager mellom hver gang ringer vi og spør om å få låne henne.

Frankrike og Antibes var en ny opplevelse for meg. Jeg er ikke så veldig bereist, men hver gang jeg har vært i andre land innser jeg at jeg er heldig som kommer fra Norge. Disse påstandene om at alt er så mye bedre andre plasser blir bare hulere og hulere for hver utenlandstur jeg gjør. Dersom frihet er knytta til pris og tilgjengelighet  på alkohol, tobakk og bensin så er det sikkert greit for de som synes det er viktig. I Antibes stengte kolonialene vi var innom mellom 1930 og 2030. Tobakksvarer solgte de ikke i kolonialbutikkene. Bensinen kosta 1.29 euro, og det å spise ute var relativt dyrt. Halvliter’n kosta mellom fem og sju euro ute.

Nå er jo Antibes og området østover mot Monaco de rike og berømtes tumleplass, så jeg regner med at prisnivået der er noe høyere enn ellers i Frankrike. Vi hadde leilighet med fullt utstyrt kjøkken og ordna oss stort sett middag der.

På fredag gikk vi fottur. Antibes ligger jo på ei halvøy, og langs kysten ytterst på halvøya er det anlagt en sti. Den går gjennom et steinlandskap som er temmelig spesiellt. Det anbefales ikke å gå der i dårlig vær. Men vi var særs heldige med været og fikk en flott naturopplevelse.