Hjørnet hass Tor

Hvor har du vært? Hvor skal du? Det er 15 kuldegrader, hva gjør du utendørs? Flakser rundt og lager lyder som tyder på lidelse året rundt, hvorfor er du der? Hvor ble det av kameraten din som jeg så tydelig så i søker’n da jeg skulle ta bildet?

“Mister du undringa, er du ikke lenger et menneske, men ei gulrot”, sier Kolbein Falkeid i et intervju i Dagbladet. Nå er det vel andre grønnsaker, feks. kålhue som passer bedre i sammehengen, men en grønnsak er nå en grønnsak. Se hva som kan det skje med deg om du slutter å undre deg og blir ei gulrot.
Hvordan fant Arkimedes ut Arkimedes lov? Fant han opp badekaret først? Var han en badekar? En som stadig bada, og en dag etter at han hadde funnet opp badekaret og fylt det til randen, la han da merke til at masse vann rant ut da han steg oppi? Ville Arkimedes egentlig finne sitt eget volum? Sin egenvekt? Sin egen vekt?  Speila han seg i vannet på gulvet for å oppdage sitte eget sjølbilde? Eller oppdaga han, som meg, at det med åra ble mindre og mindre vann igjen i badekaret når han reiste seg opp?
Dreiv Pythagoras og rota med vinkler for at Ronaldo skulle ha en vinkel å kline ballen i? Eller var han bare en rotekopp som var opptatt av røtter, særlig kvadratrøtter, hva slags plante det måtte være.
Skulle du rote deg til å lese om Isaac Newton er det å undre seg over at mange kjenner denne mannen fordi han skal ha fått et eple i huet, for deretter å ha oppdaget gravitasjonen. Kanskje du undrer deg over hva slags eple det var? Det er jo forskjell på å få et modent eple og en kart i huet, gravensten eller åkerø.
Hva med Edison? Gikk det opp et lys for’n fordi vi skulle slippe å bruke levende lys i juletreet? Og hva ville skjedd om han ikke hadde lykkes? Legg merke til at det stadig er frukt og grønt det handler om. Epler og pærer, og røtter. Er det tilfeldig? undrer jeg da. Tenk om han haddet funnet opp lyseplet i stedet, eller lysagurken. Det skulle tatt seg ut.
Og nå som det er så kaldt ute, det var kaldere før, undrer jeg meg over hvorfor Nansen dro med seg tippoldefaren min til Nordpolen eller deromkring, og holdt’n der så lenge. Var det for at vi, tippoldefars etterkommere, skulle utvandre fra milde Horten og havne her på Toten, og bli her? Planta Nansen et polargen i slekta vår for at vi skulle holde ut åtte måneder vinter og fire måneder dårlig sleaføre? Vi kunne tross alt holdt til ved sjøkanten i Oslofjorden, hatt seilbåt og sett Bastøferga hver dag om det ikke hadde vært for farfars trang til kulde og utferd.

Og apropos kulde. Fortsatt driver mange og fyker på ski over Sydpolen. Hvorfor? Det er da så mange som ar gjort det før. Og du skal ha frekkhetens nådegave når du fyker rundt der nede med HellyHansen-klær, på  glassfiberski bærende satelittelefon med GPS, og sammenligner deg med Amundsen, Nansen og de andre som fant det formålstjenelig å være først på alle mulige og spesielt umulige plasser for over hundre år sida.

Alt dette. og mye mer, undrer jeg meg på, i fjor, i år og neste år, og måtte jeg aldri slutte med det. Da blir jeg nemlig ei gulrot. Godt nytt år.

Før du leser bør du trykke play på spiller’n over her. Når du har gjort det skal jeg hilse deg god jul på mitt vis. Sånn ja. Jeg skal nemlig åpne med å skryte av den yngste sønnen min, så skal jeg skryte av den eldste etterpå og litt av meg sjøl. Det er yngstemann som synger Deilig er jorden for deg. Han og en kamerat, Atle Engelien, har laga sin egen jule-CD som de nå gleder slekta med. Den lå i postkassa i dag tidlig. Med juniors tillatelse har jeg lagt ut den ene sangen. Det er flinke, unge menn serru.

(mer…)

Hva har dette bildet med Wordpress å gjøre? Ingenting. Det er omtrent slik det ser ut stuevinduet akkurat nå. Jeg er ferdig oppdatert etter masse kluss og styr. Jeg vil i den forbindelse sende en takk til Kristin og Petter for hjelp og oppmuntring. Jeg var i ferd med å gi opp, men tilbakemeldingene derfra ga nye ideer til problemløsning.

Det er ikke første gangen jeg har oppgradert, men første gangen jeg har hatt noe vansker med det. Detaljene skal jeg spare deg for, men siden jeg av en eller annen grunn blir så forbanna når det er ting jeg ikke får til, ga jeg meg ikke før det funka.

(mer…)

“Da tåken lettet stirret alle omkring seg og så på hverandre for første gang”……sang Ole Paus en gang. Tåke kan virke lammende, men den skaper noen stemninger, og når den letter får vi oss noen overraskelser. Ser noe vi ikke har sett før kanskje.

Folk har jo en tendens til å bli tungsinnet når sola forsvinner og tåka tar over i flere dager, slik som nå. Men det er mye fint å vente på. Kan jo tenke seg det som ligger bakom. Da har du friheten til å tenke deg det du vil, skape dine egne bilder inne i ditt eget hue.
Helt finanskrise. På den andre siden har vi her i landet susa rundt i kjøpetåka ei stund nå. Så får vi håpe finanskrisa gjør at vi kommer ut av den tåka og at vi oppdager hverandre igjen. Har vi ikke penger å handle alt mulig for hele tida så må vi jo finna på noe anna. Fram til nå har vi bare fart forbi hverandre i kjøpesentrenes rulletrapper på jakt etter den kjøpte lykka. Kanskje vi må skape vår egen lykke med enkle midler nå. Og det har jeg sagt før, da blir vi kreative. Vi lager jo dorullnisser for å gjøre det billig, hva med litt dorullykke? Lykke til

Er du redd for at det ikke skal bli snø i år så kan du gjøre som disse barna. Rull sammen det som er og gjem det til seinere. Kanskje er det snøen som falt i fjor de holder på. Vi er jo så flinke til å minne hverandre på slikt i våre dager. Tabber begått forfølger deg. Du blir minna på dem hver gang noen går tom for argumenter i diskusjon med deg. I det hele tatt, snøen som falt i fjor blir man stadig påmint.

Da jeg tilfeldigvis kjørte forbi barneskolen på Raufoss sto disse barna i rolig passiar over denne digre snøballen. Bildet er tatt gjennom frontruta, men blei brukelig lell. Jeg ville ikke gå ut av bilen for da hadde jeg muligens skremt dem. Barn er litt som ender, de kommer dersom de lukter mat. Får de ikke noe blir de skeptiske. Derfor var det godt å kikke gjennom ei litt møkkete frontrute og se unger som faktisk slappa av etter endt økt. Noe krefter må de ha brukt på den ballen der. Og på de minuttene jeg satt der var det ingen av dem som hadde mobilen framme.

Mitt spark til journalister i dag er skremselspropagandaen de bedriver. Det meste av det de skriver om handler om å plante frykt i folk. Nå er det finanskrisa som er tema, avbrutt av litt presidentvalg. Moro med en afroamerikaner, men pressen gledet seg ikke lenge før de begynte å skrive om hvor lenge det vil gå til det første attentatet.

Finanskrise har det norske folk bare godt av. Alt for mange har kommet alt for lett til alt for mye i dette landet. Magamålet har synes uendelig, og til slutt blei Ola Nordmann så mett at’n blei grinete og irritert. Nå får vi oss kanskje en liten smekk som gjør at våre barn kanskje må vente litt med å bytte mobil, eller datamsakin, eller x-boks eller hva det nå måtte være. Og det har de ikke vondt av. I det hele tatt så har fokus vært å dyrke den grådige delen av mennesket.

Mennesket har overlevd utrolig mange kriser, og er en seigliva art. Jeg tror ikke det blir noen katastrofe som rammer oss. Skulle det ryke en sydentur eller tre så kan vi alltids dyrke andre ting som ikke koster så mye.  Å ville overleve er da en positiv egenskap i seg det, så skriv om det da vel.

Slik de skriver nå om dagen skremmer de unga, og sjøl om unga er bortkskjemte fortjener de ikke å skremmes. Det er tross alt ikke slik at lyn, tordenvær og nisser og troll slår ned i huet på folk fordi man får litt dårligere råd ei stund. Er det ikke da vi blir kreative da? Og det kan ikke væra så gæli? Prøv med din egen snøball. Er det ikke snø kan du tenke deg en. Det er i alle fall kreativt.
Jeg har plassert min blogg i Raufoss på bloggportalen Bloggurat!

Følte meg modig nå gitt. På Tordenbloggen foregår det nå veit du. Der samles de fleste av de beste, og trur du ikke jeg fant meg sjøl der. Det gjør godt for sjølbildet. Vi pludrere er stort sett uglesett i slike intelektuelle farvann. Men da jeg skrve pludring i søkefeltet til Google kom Hjørnet hass Tor opp øverst. Det betyr at jeg kan bruke undertittelen til sida mi i trygg forvissning om at jeg er “The Champ” når det kommer til pludring.

Åffer jeg følte meg modig. Jo det var en som spurte etter forslag på gode innlegg, og da foreslo jeg meg sjøl….hi,hi. Siden ordet pludring ofte brukes når man kritiserer folk som argumenterer usammenhengende eller skriver så ubetydelig at alle vil innom og kritisere det, så kan pludring være et middel for å dra lesere. For er det noe som er sikkert, så er det at kan folk ta andre for noe så er de der fort.

Hva som gjør en blogg god eller dårlig er jo sett ut fra den enkeltes smak og behag. Personlig  blir jeg fort lei bloggere som bare er grinete, sinte og misfornøyde. Kan man ikke formidle gleden, fortjener man ikke å bli lest av meg. Jeg vil vegre meg mot de misfornøyde. Da tenker jeg på folk som helst hyler i kor når det meste egentlig er vel og bra. De som formidler velstandens misnøye. De som er så mette at de blir grinete. Nå er ikke jeg fornøyd med alt, men jeg forsøker så godt det går å bruke tida på det som kan glede.

Å sitte å pludre, slik jeg gjør nå, kan føre til en skarpsindig tanke til slutt. Glede er det i Obama-leieren nå vet du, men blir det no’n “change”? Det stor C-ordet. Alle bruker det men ingen vil si hva det betyr. Hva slags “Change” er det snakk om. Skal de male om? Fra blått til rødt. De kaller jo Obama for sosialist, noen av dem. Da er du jaggu langt til høyre.

Kanskje de går over til venstrekjøring, i Irak og Afghanistan eller deromkring.

pludre v1 (fra lty, lydord) snakke utydelig, bable

pludreverb intr. pludre ( v1) ['plʉdɾə] lage lyder som ikke er ord

Så på den annen side, jeg lager jo ord. Dermed er det muligens ikke pludring jeg bedriver.

PS. Bildet var ment å illustrere et eller annet, men jeg har glemt hva det var. Det kan vel holde at det ble ganske pent?