Hjørnet hass Tor

Poster tagget med ‘rock’

Tidligere hadde jeg en serie som het noe sånt som “Denne tar jeg med til gamlehjemmet”. Som alle som kjenner meg veit er jeg fortsatt begeistret for musikken jeg vokste opp med, og jeg var så heldig at det skjedde fra den siste halvdelen av 1960-tallet.

Her i huset rockes det fortsatt til Led Zeppelin, Pink Floyd, Cream, Santana, Colosseum, Chicago osv. They are too many to mention.

Stor var gleden da jeg datt over ei side som kan by på konserter med de fleste av disse favorittene.
Wolfgangs Vault byr på konsertopptak som du får tilgang til bare ved å registrere deg, gratis. Her et eksempel på kuriositeter: John Fogerty i samspill med Grateful Dead. Wolfgangs Vault anbefales.

AUNT MARY

ELECTRIC LIGHT ORCHESTRA

RAINBOW

Endelig fikk Neil Young Grammy. Gratulerer og fortsett å rocke i og for en fri verden. Skulle du finne andre kjente fjes i videoen så stemmer det.

Kan ikke noe for det, men jeg foretrekker disse gamle, rufsete kara framfor de glatte nedringa artistene av i dag. Men så er jeg jo gammal da. Blir artig på gamlehjemmet når min genrasjon rykker inn med dette og Led Zeppelin og Black Sabbath og de andre dyra fra den forunderlige tida.

Les resten »

Åge på Lunde sluse under Viser ved Kanalen. Gratulerer med dagen.

Åge Aleksandersen fyller altså 60 i dag. Han er still going strong og rocker på, heldigvis. Jeg kan ikke komme med noen dypsindig analyse av hvorfor jeg liker musikk, enten liker jeg eller jeg gjør det ikke.
På den tida Prudence holdt på var jeg opptatt av annen musikk, men det siste albumet deres, Takk te dokk, fikk meg til å lytte mer. Særlig tittelsporet på den plata er en favoritt hos meg. Siden fikk jeg tenning på Åge-musikk da Ramp kom. Men den store favoritten ble Levva livet. Da den kom var min yngste sønn tre år. Jeg kjøpte Levva livet da den kom, og spilte den mye. Ungen hoppa og spratt til låtene, og det hele var veldig trivelig. Far og sønn med samme favoritt. Etter hvert ble plata slitt og ripete og jeg skjønte ikke hvorfor. Jeg var nemlig forsiktig med vinylplatene mine.

På Lunde sluse kommer du nært, og det var ikke fotoforbud.

Tidlig en lørdag morgen våknet jeg av Fire pils og en pizza. Bassen slo i veggene, og jeg sto opp for å sjå hva som foregikk. Midt utpå stuegolvet sto junior og rocka. Han pleide å stå opp for å spille Åge, og han var ikke like forsiktig med plata som jeg var. Denne morran hadde han funnet ut hvordan man skrur opp volumet. Enden på visa var at jeg måtte kjøpe et eksemplar til som jeg gjemte unna.
Siden da har jeg fulgt med på det meste han har gjort, ikke minst har jeg fått sjå’n live, sist på Rockefeller nå i vinter med Sambandet. Men jeg har også opplevd’n aleine. Viseklubben er hvert år med på Viser ved Kanalen. Det medfører at vi får med oss mange flotte konserter, og en gang stilte Åge aleine med kassegitaren på Lunde sluse. Han fiksa det og han. Bildene her er derfra,  tatt av meg og er scanna fra papirbilder. Derfor litt tvilsom kvalitet.
Som sagt, musikk treffer meg, eller ikke. Åge har truffet meg, uvisst av hvilken grunn. Han har havna i den nasjonale sangskatten, og han synger på norsk. Jeg går alltid ut fra konserter med Åge og Sambandet i godt humør. Gratulerer med dagen, Åge. Norge trenger gledesspredere som deg.

Humor og varme prega denne konserten.