Hjørnet hass Tor

Poster tagget med ‘viseklubben børre’

Nå er platesleppet unnagjort. Viseklubben hadde ei flott visekro på fredag, med mye folk og stor stemning på vårt faste spillested. For en mann på bortimot 56 år er det en ganske spesiell følelse å høre seg sjøl komme ut av bilstereo’n og på anlegget hjemme for første gang. Som tidligere sagt, guttedrømmen ble virkelighet. Sønnen min, Stian, som om jeg skal si det sjøl, er en veldig dyktig musiker og  sanger, spilte piano på den ene og gitar på den andre. På fredag delte vi scene. Det var litt sånn klump i halsen-følelse der og da.

Jeg blir nok ikke verdensberømt anna enn på Toten, men det gjør ikke no’. Det er det å ha fått navnet sitt på et cover som er viktig. Jeg har lånt ei låt av Ian Hunter (scroll litt nedover sida så ser du navnet mitt), med hans tillatelse, og så har jeg laga ei sjøl. Det er det som er så fint med viseklubben vår. Vi kommer med låter vi gjerne vil synge, får med noen og så gjør vi det bare. Slik er vi sikra et variert program som spenner fra skillingsvisaktige ting til køntri og rock.

Junior hadde fått med seg trommeslageren fra bandet sitt, Red Falls, Thomas Hildonen, og det var gøy. Han hadde aldri hørt Morgenstund, som jeg har laga sjøl, men med ei gjennomkjøring på lydsjekken  så ble det en helt anna opplevelse å synge den. Nesten råkk’n råll.
Nå er vi så heldige å ha en av Norges beste bassister blant oss. Sveinung Hovensjø har vært i et platestudio før, og han har stått for mye både når det gjelder arrangementer, mixing, han har lagt på litt krydder her og der og i tillegg har’n designa coveret. Vi må være Norges heldigste viseklubb som har en slik personlighet blant oss. Han er freelancemusiker for tida, og bruker fritida si på Viseklubben. Du kan jo kikke på CV’en hans, bare klikk på navnet. Med Sveinung ved din side får itt’no gått gæli.
Dette er en skrytepost og reklame for viseklubb(en). Er du glad i å synge finner du en nær deg, eller får med deg noen og starter en. Du kan finne en hos Norsk Viseforum. Vil du starte en kan de sikker hjelpe til. Som medlem i Norsk Viseforum får du mulighet til å delta på Viser ved Kanalen, Prøysenfestivalen og diverse visetreff i deres regi. Det er et varmt og inkluderende miljø.
I fjor for eksempel var jeg med og underholdt en fullstappa Solvang Kafe på Prøysenhuset. Henning Kvitnes varma opp for oss, eller det vil si han spilte ved Prøysenstua før oss, og på veg derfra stakk folk innom Solvang kafe. Men vi liker å tenke på det sånn, ham varma opp for oss.

Viseklubbens hjemmeside finner du HER

Viseklubben på MySpace HER. (Jeg synger Irene Wilde). Her ligger seks av låtene, og så bytter vi ut ei og ei med ujevne mellomrom.
Det var dagens reklame.

Viseklubben Børre mottar publikums hyllest etter endt konsert.

Drømmer har alle, og det er aldri for seint å få dem oppfylt. Jeg er som tidligere nevnt med i en viseklubb. Der får jeg oppfylt drømmen om å komme på plate. En drøm som var sterk da kameratene mine og jeg som tenåringer oppdaga Clapton, Cream, Jethro Tull, Santana og alle de andre, og spilte luftgitar på gutterommet til platene deres. Nå sitter jeg mer enn førti år seinere og føler barnslig glede over å få denne drømmen realisert.

I Viseklubben Børre har vi det innmari trivelig. Vi øver et par ganger i måneden, og i alder er vi spredd fra tidlig i -20 åra til pensjonsalder. Det er et inkluderende miljø der alle bidrar,  og som gjør at eventuell prestasjonsangst forsvinner som dugg for solen.
I disse dager mikses plata, og det var en underlig sak å høre seg sjøl på spiller’n i bilen og på stereoanlegget hjemme etter at jeg fikk låtene brent på CD. De er ikke helt ferdige, men bortimot. Det er stor forskjell på å høre stemma si fra egen kropp og å få det utenfra. Å få være i studio med høretelefoner på, å få være med å mikse har vært en flott opplevelse, men jamen er det tidkrevende arbeid. Tanken på utgivelse og dom er en skrekkblandet fryd.
Når vi spiller konserter kommer medlemmene med de sangene de vil framføre, og slik blir det stor variasjon i sjangere. En gang vi ble annonsert på Prøysenfestivalen ble vi annonsert som visebevegelsens rockealibi. Plata blir som konsertene, med mange stilarter.

I vår midte har vi en som har spilt med de fleste av de beste. Sveinung Hovensjø er bassist og profesjonell free-lance musiker. Siden -60-tallet har han også spilt på et utall plater, og  bidrar sterkt på plata vår. Han vet hva som skal til, og krydrer det hele litt her og litt der. Noen ganger lurer jeg nesten på om det er funnet opp noe instrument han ikke spiller. I tillegg er Stein Villa medlem. Han er også proff og veldig opptatt, men stiller når han kan, og bidrar også på plata.

Vi har fått i gang en tradisjon med å ha visekroer på en pub på Raufoss. Det blir fem, seks i året, og de har blitt veldig populære. Der mikser vi framføring av sanger vi liker og allsang. Med overhead og lerrett viser vi teksten for publikum som synger med av full hals. Inntektene derfra har så gjort oss i stand til å lage denne jubileumsplata.

Et bortimot fast innslag på disse kroene er at jeg skriver et slags Ord for dagen. Dette bringer jeg så med til visekroa og får Sveinung til å lese igjennom det. Så framfører han og jeg det uten å ha øvd på forhånd. En av disse tekstene drister jeg meg til å ta her. Sveinung spilte blues på denne. Den er på Totning, og alle og er byttet ut med å for å gi det hele et muntlig preg. Den handler om drømmen som går i oppfyllelse.

Clapton å je, å platekåver.

Som liten gutt har’n mange drømmer:En dag skar je bli no stort,
som feks fotbållstjærne hæll råkkestjærne
hæll no’ slik.
13 år var je da’n Bjarne kom hemmat
åt øss mæ loddebolten,
å braut seg inn i reiseradio’n far min hadde kjøpt,
å lodde platespeller’n min tæl
høytalar’n i reiseradion’n som far min hadde kjøpt
for at vi skulle få høre på reiseradio’n,
å på den gamle platespeller’n hæn hadde kjøpt åt meg.

Å TI I SKUDDET,
å pop å råkk’n Harald Are Lund.
Vi kjøpte plater ta Cream mæ Clapton.
Luftgitar mæ bandykølle i hælvmørke på rommet,
å’n Eric Clapton,
å vi læste platecover å vart go’e i engelsk,
å ælle tenkte vi:
Tenkj om je kunne få navnet mitt på et platekåver.
Å nå får je det.

Da je trudde det itte var mulig lengre,
for Børre er snart trædve år
og vi skar gi ut CD,
vi skar gi ut CD,
å den lyt du kjøpe for der står navnet mitt på omslaget,
så dæ så. Je har søngi inn å je,
men du får itte høre det ænda.

Je lærte ældri å spelle gittar
så dæ er det ændre som kæn bædre enn meg,
så dæ så.Bandykølla har je itte lenger,
drømmen er snart oppfylt,
å reiseradio’n er sikkert resirkulert,
men’n Clapton å je,
vi høll på ænda.

Klubbens forrige CD ble gitt ut for ti år siden, og du kan høre hele den HER

P.S. Navnet Børre er forøvrig satt sammen av initialene til tettsteder og veikryss i kommunen vår. B: står for Bøverbru, Ø’en står for Østvoll (et veikryss), den første R’en for Raufoss, den andre for Reinsvoll, E for Eina. Dette til info for deg som lurer på navnet.