Å kaste stein i glasshus….
…er uaktuellt. Jeg har dårlig med stein her, og dessuten heter den eine sønnen min Stein. Han er stor og tung og vanskelig å kaste.Den andre heter Stian og faller dermed utenom ordspillet.
Ingen kan beskylde oss for å være luksusdyr som skal ha alt mellom himmel og jord, men da den tredje regnsommeren dukka opp, på rad, gjorde vi ei investering. Den kan du se bilde av her, og jeg kan forsikre allerede etter et døgn, ar det er verdt hver krone.
Hva det koster er helt uten betydning for andre enn oss, jeg kan allerede nå fastslå at verdien er ubetalelig. Jeg kan si så mye at folk fort vekk betaler både det dobbelte og tredobbelte for en bil. Trivsel kan koste litt, men du kan ikke måle den i kroner og øre.
Det rare er at i går kveld ønska vi oss regn for å få testa vidunderet. Det fikk vi. Det er tett, det lunt ogdet er trivelig. Det siste bestemmer du nå sjøl, men med blomster og levende lys ble det en trolsk stemning utpå der.
Dette blir så langt jeg går i «Hjemmehosreportasje». Slik ble balkongverandaterassen vår, legg merke til at det eneste som er likt på bildene er været.
Før….
…etter.
Før…..
….etter.
Før…….
….etter.
Nord – syd.
Syd – nord. Det er noen her i huset som har estetisk sans, og det er begge to, men en mer enn den andre og det er meg som der den andre.
