Balder, historien del 1.
Starter en serie der jeg vil beskrive livet med Balder fra vi bestemte oss for å skaffe hund til i dag.
Hvorfor endte vi opp med Shiba? Hvorfor fikk vi oss hund? Vi hadde snakket om det, men liksom ikke gjort alvor av det.
Pippin er flott, og blikket han sendte meg ved vårt første møte overbeviste oss om at det skulle bli Shiba.
Så skjedde det noe i livet som gjorde at vi bestemte oss. Jeg fikk påvist (nesten) tette årer til hjertet, og måtte bytte tre . Dette ble gjort på Feiringklinikken 5. oktober 200. Alt gikk kjempebra, og jeg har ikke hatt noe ubehag etterpå. Men det var snakk om mye trening etterpå, og tanken var at en hund ville være til stor hjelp i forhold til det å komme seg ut, og det stemmer.
Dette medførte en lengre sykemeldingsperiode, og dermed begynte tanken om å skaffe oss hund å bli alvor. Jeg satte meg ned og gikk gjennom raseoversikten hos Norsk Kennelklubb, og kom til Shiba, noe jeg aldri hadde hørt om før.
Bildene viste en hund som tiltalte oss både størrelsesmessig og ikke minst syns vi den var utrolig pen. Rasebeskrivelsen om en rase med sterk personlighet og selvstendig vilje var heller ikke noe minus.
Neste steg var å finne oversikt over oppdrettere. Vi slo en sirkel på ti mil rundt Raufoss, og bestemte oss for at fant vi ikke noe innenfor den sirkelen, skulle vi kikke på noe annet.
Til vår store glede fant vi Kennel Mjøstrollet på Biri, kun en halv time unna. En mail ble sendt med forespørsel om å få se på hundene, og dermed var kontakt etablert med Kari og Per, vi var hjertlig velkomne. Dette var ikke mer enn fire-fem uker etter jeg hadde vært på Feiring.
Spenninga var stor da vi kom til Biri første gang. Der var det tre shibaer, Kita, Nala og Pippin.
Noe av det første som skjedde var at jeg fikk øye på Pippin. Vi veksla blikk, og dermed tok det ti sekunder å bestemme seg. Slik hund ville jeg ha.
Pippin utstrålte et eller annet der og da jeg ikke kan forklare, men det traff meg midt i hjertet. Gleden var stor da vi fikk vite at Kita skulle parres ved første anledning. Vi ba om å bli satt på liste med med en gang.
At dette har ført med seg et flott vennskap med Kari og Per, vi treffes jevnlig, mer eller mindre, er jo som bonus å regne.
Gleden var sor da vi fikk vite at Kita var parret med Fuji, og at det ville bli hvalper i månedskiftet mars/april 2010. Da begynte det svangerskap både på Biri og på Raufoss.
Det første bildet vi fikk av Balder og søstera Mira.
Adventstida blei lang, men den 1. april 2010 kom telefonen vi hadde venta på, og ikke minst det første bildet på mms.
