Balder og Shiba Inu.

Februar 2012


Da vi skulle ha oss hund, noe vi aldri har hatt før, foregikk utvelgelsen slik: Vi leita i rasoversikten hos Norsk Kennelklubb. Vi ville ha oss en hund som ikke var for stor, men som likevel såpass stor at den ikke fikk plass i ei håndveske. Videre bestemte vi oss for å gå for en rase som ikke var av de mest vanlige, ikke for å være jålete, men vi tenkte at de som ikke er så vanlige ikke har så mye sjukdom.
Så kom vi til Shiba Inu. Det jeg så av bilder viste en pen hund av passelig størrelse.
Neste skritt var å finne en oppdretter som holdt til ikke saå alt for langt unna, og til våre sotr glede fant vi en på Biri. Det er bare en halv times kjøring herfra. En mail til Kari og Per Pedersen med forspørsel om å få kikke på deres hunder førte til et snarlig besøk.
Der ble vi hjertelig godt mottatt, og det tok ca. 15 sekunder å bestemme seg. Det var møtet med Pippin som ble avgjørende. Han utsrålte et eller annet, jeg kan ikke forklare hva, som gikk rett i hjerterota på meg. Da Per og Kari så fortalte at ei av tispene skulle parres med det første, satte vi oss på venteliste for hvalp.
Balder kom til 1. april 2010, og fram til han kom hjem til oss ti uker gammel, var vi på besøk en gang i uka. Vi tok med barnebarnet, vi var med og bada’n og rakk å bli godt kjent med’n før han kom hjem til oss.
Kari og Per sørga for at han var godt sosialisert, han var stuerein da vi fikk’n og han hadde lært «sitt». Siden jeg begynte sommerferien omtrent da, gjorde vi mye skummelt som gikk bra. Han ble med på jobb de siste skoledagene, vi kjørte buss og tog og vi tok’n med til mange plasser med bråk og virak. Han reagerte ikke på noe.
Siden har vi fortsatt å pleie omgang med Per og Kari og deres hunder, og fått en hund som er akkurat slik vi drømte om. Han er rolig, fornøyd, blid og ikke minst er han glad i folk, sjøl om han foretrekker tørrfor.

Shiba en veldig gammel rase,  en av urhundene. Den ble japansk nasjonalmonument i 1936.

Vi fikk med oss på diverse nettsteder at Shibaen kan være trassig, og den ble ikke anbefalt for folk som ikke har hatt hund før. Men vi lot oss ikke skremme, og for oss har det gått greit for vi kan være enda trassigere.

Resten kan du lese her.

Bildene her er i kronolgisk orden. Det første i galleriet er av Pippin av Biri. Måtte ha med han som fikk oss til å bestemme oss for Shiba.

Linker: Norsk Shibaklubb

Norsk Shibaregister

StumbleUponTechnorati FavoritesYahoo BookmarksGoogle BookmarksShare

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge