Hjørnet hass Tor

“I fall ekspedisjonen kommer vellykket hjem fra sin dristige ferd, har det åpnet seg en mulighet til å få med et brev. Jeg anser et brev fra min egen hånd å være av større betydning enn en enkel hilsen, og at det kan være til trøst i angstens mørke dager.”

Slik begynner førstemaskinist på polarskipet Fram, Anton Amundsen, sitt brev hjem fra isødet. Brevet må ha blitt sendt med Nansen og Johansen da de la ut på sin ferd mot Nordpolen. Dette brevet fant min far og jeg i uthuset hjemme hos bestefaren min etter hans død i 1972. Brevet var skrevet med så liten skrift at det var umulig å lese, men da jeg forstørret det på kopimaskin gikk det an å tyde. Bær derfor over med at jeg innimellom måtte gjette litt. Det jeg vil forsøke her er ikke å skrive historien engang til, men vise hva som opptar en mann som på det tidspunkt brevet er skrevet ikke vet om han kommer hjem til kone og sju barn.

Så kom inn og ta del i et liv som vi vanskelig kan forestille oss. Fastfrosset i isen tett oppunder Nordpolen uten å vite noe om framtida.